Bremseteknikk med buss i nedoverbakke

Lange nedoverbakker er en av de mest krevende situasjonene en bussjåfør møter. Bremseteknikk med buss i nedoverbakke handler om å bruke motorbrems og retarder slik at den ordinære driftsbremsen ikke overopphetes. En tungt lastet buss med stående passasjerer har stor bevegelsesenergi, og feil bruk av bremsene kan føre til bremsesvikt i verste tilfelle. Riktig teknikk er derfor både et spørsmål om sikkerhet og om komfort for de reisende.

Innholdsfortegnelse

• Hvorfor lange nedoverbakker er farlige
• Slik virker de ulike bremsesystemene
• Riktig fremgangsmåte trinn for trinn
• Hensyn til passasjerene
• Vanlige feil

Hvorfor lange nedoverbakker er farlige

I en lang nedoverbakke vil tyngdekraften kontinuerlig trekke bussen fremover. Dersom du forsøker å holde farten nede ved å “ligge på” driftsbremsen hele veien, bygger det seg opp varme i bremseskivene og bremsetrommlene. Når bremsene blir for varme, faller friksjonen, og du får det som kalles bremsefading eller bremsesvikt. Bremsepedalen kan da kjennes treig eller hard, og bremselengden øker dramatisk.

Faren er størst når:

• bakken er lang og bratt
• bussen er tungt lastet med passasjerer og bagasje
• veibanen er våt, snødekt eller isete
• du allerede ligger på for høy fart inn i bakken

Hovedregelen er enkel: velg lav nok fart for du begynner å kjøre nedover, og bruk den motoriske bremsekraften til å holde farten, ikke til å redusere en fart som allerede er for høy.

Slik virker de ulike bremsesystemene

En moderne buss har flere bremsesystemer som utfyller hverandre. Det er viktig å kjenne forskjellen, slik at du bruker riktig system i riktig situasjon.

Motorbrems og retarder kalles ofte slitasjefrie bremser fordi de ikke sliter på bremsebelegget og ikke utvikler den samme varmen som driftsbremsen. Retarderen er det mest effektive verktøyet i lange bakker og kan ofte stilles inn i flere trinn. Mer om hvordan systemene er bygget opp finner du i artikkelen om kjøretøy og teknikk .

Riktig fremgangsmåte trinn for trinn

1. Reduser farten for bakken. Vurder skilting, lengde og helling, og legg deg på en fart du er trygg på hele veien ned.
2. Velg lavere gir. Et lavere gir gir høyere turtall og dermed sterkere motorbrems. På automatgir kan du bruke manuell modus eller bremsemodus.
3. Koble inn retarderen. La retarderen ta hovedjobben med å holde jevn fart.
4. Bruk driftsbremsen kortvarig. Trenger du ytterligere reduksjon, brems bestemt i korte støt framfor å ligge konstant på pedalen.
5. Slipp og la bremsene kjøle seg. Mellom innbremsingene får bremsene tid til å kvitte seg med varme.

Denne måten å kjøre på kalles ofte intervallbremsing eller stotbremsing. Den holder bremsetemperaturen nede og gir deg full bremsekraft i reserve dersom noe uventet skjer. Se også rådene om trafikksikker og komfortabel kjøring for mer om planlegging av kjørestilen.

Hensyn til passasjerene

I en buss er det ikke bare bremselengden som teller. Brå eller rykkete bremsing kan velte stående passasjerer og skade både dem og deg juridisk. Jevn og forutsigbar bremsing er derfor en del av god bremseteknikk.

• Brems mykt og tidlig slik at passasjerene rekker å holde seg fast.
• Unngå harde nedbremsinger som kaster folk forover.
• Vis ekstra hensyn når du har stående passasjerer.

Dette henger tett sammen med temaet stående passasjerer og trygg kjøring og med den generelle passasjerhaandteringen og sikkerheten om bord. Et ryddig forhold til blindsoner og rygging hører også med i en helhetlig, defensiv kjørestil.

Vanlige feil

De vanligste feilene handler om å undervurdere bakken og overvurdere driftsbremsen:

• Å ligge konstant på driftsbremsen istedenfor å bruke motorbrems og retarder.
• Å kjøre inn i bakken med for høy fart, slik at du må bremse hardt hele veien.
• Å stå i for høyt gir, som gir for svak motorbrems.
• Å glemme veigrep, der hard bremsing på glatt føre kan loose hjulene.

For godssjåfører gjelder de samme prinsippene, og du kan sammenligne med rådene om bremseteknikk og motorbrems i tungbil . Fart og helling henger også sammen med reglene for fartsgrenser for buss og med oppmerksomhet rundt blindsoner og rygging i tungtransport .

Vil du teste hvor godt du kan dette til YSK-prøven? Ta en gratis prøve og øv videre i Eteo-appen, slik at du er trygg og godt forberedt når du møter opp til prøven.