Norsk statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse

Hvilke vilkår UDI stiller for permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap, hvordan dobbelt statsborgerskap fungerer, og hva statsborgerskapet gir rett til.

Finn frem i artikkelen

Veien til å bosette seg varig i Norge går som regel i tre steg: først midlertidig oppholdstillatelse, deretter permanent oppholdstillatelse, og til slutt eventuelt norsk statsborgerskap. Begge de to siste søknadene behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI), men kravene til botid, inntekt og språk er strengere for statsborgerskap. Samtidig gir norsk statsborgerskap rettigheter du ikke har med permanent opphold alene, som stemmerett ved stortingsvalg og norsk pass.

Diagram over de tre trinnene fra midlertidig oppholdstillatelse til permanent opphold og norsk statsborgerskap hos UDI

Permanent opphold og statsborgerskap side om side

Krav Permanent oppholdstillatelse Norsk statsborgerskap
Vanlig botid 3 år (5 år for flyktninger og enkelte grupper) 8 år i løpet av de siste 11 årene (6 år med tilstrekkelig inntekt)
Muntlig norsk Minst nivå A2 (18–67 år) Minst nivå B1 (18–67 år)
Samfunnsprøve Samfunnskunnskapsprøven på et språk du forstår Statsborgerprøven, eller samfunnskunnskapsprøven på norsk
Økonomi Selvforsørgelseskrav de siste 12 månedene Ikke eget inntektskrav ved 8 års botid, men kreves for kortere botid (6 år)
Vandel Ikke straffedømt eller ilagt bøter som gir karenstid Strengere vandelskrav med karenstid ved straffbare forhold
Rettigheter Rett til å bo og arbeide i Norge uten å fornye tillatelsen Norsk pass, stemmerett ved stortingsvalg og ubetinget rett til å bo i Norge

For detaljer om selve prøvene kan du lese statsborgerprøven eller samfunnskunnskapsprøven og hvem som må ta samfunnskunnskapsprøven.

Botid og selvforsørgelse

For å få permanent oppholdstillatelse må du ha bodd sammenhengende i Norge med en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Hovedregelen er tre år, men for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger gjelder fem års botid. Du kan heller ikke ha vært for lenge i utlandet i løpet av perioden.

Selvforsørgelseskravet betyr at du de siste tolv månedene må ha hatt egen inntekt over en fastsatt minstegrense basert på folketrygdens grunnbeløp (G), og at du ikke har mottatt økonomisk sosialhjelp fra Nav. Reglene og unntakene for blant annet studenter, uføre og pensjonister publiseres av UDI.

Ved norsk statsborgerskap er hovedregelen åtte års botid i løpet av de siste elleve årene. Har du hatt inntekt over UDIs inntektsgrense (knyttet til folketrygdens grunnbeløp), kan kravet reduseres til seks år i løpet av de siste ti årene. For personer som er gift med, samboer med eller registrert partner med en norsk statsborger, samt for nordiske borgere, gjelder egne og kortere botidsregler.

Dobbelt statsborgerskap og vandel

Siden 1. januar 2020 har Norge tillatt dobbelt statsborgerskap etter statsborgerloven. Det betyr at du kan bli norsk statsborger uten å gi fra deg ditt opprinnelige statsborgerskap, så lenge hjemlandet ditt også godtar det. Tilsvarende mister ikke norske borgere det norske statsborgerskapet hvis de får statsborgerskap i et annet land.

Både for permanent opphold og for statsborgerskap stiller UDI krav til vandel. Er du dømt til straff, har fått forelegg over en viss størrelse eller er under etterforskning, kan du få karenstid. Da må du vente et bestemt antall år før søknaden kan innvilges.

Fra søknad til statsborgerseremoni

  1. Sjekk vilkårene på udi.no og kontroller at alle nødvendige prøver er bestått før du søker.
  2. Fyll ut søknaden digitalt via UDIs søknadsportal og betal gebyret.
  3. Møt opp hos politiet for å levere pass, politiattest og annen dokumentasjon.
  4. Vent på vedtak fra UDI. Hold deg folkeregistrert i Norge og sørg for gyldig opphold mens saken behandles.
  5. Statsborgerseremoni: Nye norske statsborgere over 12 år blir invitert til en høytidelig, men frivillig statsborgerseremoni i regi av Statsforvalteren, der deltakerne avlegger et troskapsløfte til Norge og Grunnloven.

Hva som ofte spørres på prøven

På samfunnskunnskapsprøven og statsborgerprøven møter du gjerne situasjoner som tester forskjellen mellom rettigheter for bosatte og rettigheter for statsborgere:

  • Stemmerett: Utenlandske statsborgere som har bodd lenge nok i Norge, kan stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, men bare norske statsborgere har stemmerett ved stortingsvalg. Se demokrati og valg i Norge.
  • Dobbelt statsborgerskap: Et typisk kontrollspørsmål er om du må gi fra deg gammelt statsborgerskap for å bli norsk. Svaret er nei fra norsk side.
  • Verneplikt og pass: Norsk pass og allmenn verneplikt gjelder norske statsborgere.

Vil du øve på spørsmål om rettigheter, opphold og samfunnsliv, kan du starte med en gratis prøve i samfunnskunnskap, lese flere guider om samfunnskunnskapsprøven eller se hvilke tilgangsplaner som finnes under priser.

Neste steg

Fortsett med gratis spørsmål til samfunnskunnskap

Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til samfunnskunnskap og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.

Prøv gratis

Les videre

Mer fra Samfunnskunnskapsprøven og livet i Norge

Se alle artikler