Psykisk helse og hjelpetilbud i Norge

Hvilke tilbud som finnes for psykisk helse i kommune og spesialisthelsetjeneste, gratis anonyme hjelpetelefoner, rett til tolk og taushetsplikt.

Finn frem i artikkelen

I Norge regnes psykisk helse som like viktig som fysisk helse. Alle kan oppleve tunge perioder med stress, angst, nedstemthet, søvnvansker eller belastninger etter store livsendringer som flytting til et nytt land. Det offentlige helsevesenet har både lavterskeltilbud i kommunen og spesialisert behandling for barn, unge og voksne, og alt helsepersonell har streng taushetsplikt.

Hvor du får hjelp for psykisk helse

Behov Tilbud Krever henvisning?
Milde til moderate plager Rask psykisk helsehjelp eller psykisk helsetjeneste i kommunen Nei, du kan ta kontakt selv (gratis)
Barn og ungdom Skolehelsetjenesten (helsesykepleier) og helsestasjon for ungdom Nei, gratis og uten foreldre ved behov
Vurdering og oppfølging Fastlegen (samtaler, sykmelding, medisiner eller videre henvisning) Nei, vanlig egenandel (gratis under 18 år)
Spesialisert behandling (voksne) DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller avtalespesialist Ja, henvisning fra fastlege eller psykolog
Spesialisert behandling (barn og unge) BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) Ja, henvisning fra fastlege, psykolog eller barnevern
Akutt krise eller fare for liv Legevakt (116 117) eller medisinsk nødtelefon (113) Nei, umiddelbar hjelp

Hvordan hele helsevesenet er delt mellom kommunen og staten, står i helsevesenet i Norge og egenandeler og frikort.

Lavterskeltilbud i kommunen

Mange tror man må vente lenge eller være alvorlig syk for å be om hjelp, men kommunene har flere lavterskeltilbud du kan kontakte direkte uten henvisning fra lege:

  • Rask psykisk helsehjelp: Gratis tilbud i mange kommuner for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer eller søvnvansker.
  • Helsesykepleier på skolen og helsestasjon for ungdom: Gratis samtaler for barn og unge.
  • Familievernkontoret: Gratis samtaler og veiledning ved konflikter, samlivsbrudd eller belastninger i familien.
  • Frisklivssentraler og psykisk helse- og rustjeneste: Kommunal støtte til mestring, aktivitet og oppfølging i hverdagen.

Fastlege, DPS og BUP

Hvis plagene varer over tid eller påvirker jobb, studier og hverdagsliv sterkt, er fastlegen det vanligste første steget. Fastlegen kan følge deg opp selv, vurdere sykmelding og sende henvisning til spesialisthelsetjenesten:

  • DPS behandler voksne gjennom polikliniske samtaler, gruppebehandling, ambulante akutteam og døgnopphold ved behov.
  • BUP utreder og behandler barn og ungdom under 18 år, ofte i samarbeid med foreldre og skole.

Egenandel hos fastlege og poliklinikk på DPS teller med mot frikortet, mens behandling for barn under 18 år og døgninnleggelse på sykehus er gratis.

Gratis og anonyme hjelpetelefoner

Trenger du noen å snakke med med en gang, finnes det gratis og døgnåpne tjenester der du kan være anonym:

  • Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123 (døgnåpen, gratis)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen telefon og chat)
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (gratis, hele døgnet)
  • VO-linjen (vold og overgrep): 116 006 (døgnåpen, også for pårørende)

Se flere nød- og krisekontakter i nødnummer og akutt hjelp og straff, anmeldelse og vold i nære relasjoner.

Taushetsplikt, tolk og frivillighet

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har du de samme pasientrettighetene i psykisk helsevern som ved fysisk sykdom:

  • Taushetsplikt: Leger, psykologer og helsesykepleiere har ikke lov til å fortelle familie, arbeidsgiver eller andre at du får hjelp, uten ditt samtykke (unntatt ved akutt fare for liv og helse eller alvorlig bekymring for barn).
  • Rett til tolk: Hvis det er vanskelig å forklare følelser og symptomer på norsk, skal helsetjenesten bestille og betale kvalifisert tolk med taushetsplikt. Barn skal ikke brukes som tolk.
  • Frivillighet som hovedregel: Psykisk helsehjelp er normalt frivillig. Tvungent psykisk helsevern kan bare brukes i svært alvorlige tilfeller etter strenge vilkår i psykisk helsevernloven, og vedtak kan klages inn til kontrollkommisjonen.

Psykisk helse på samfunnskunnskapsprøven

På prøven testes ofte om du vet hvor du henvender deg først, og hvilke rettigheter du har:

  • Hvem kontakter du ved vedvarende psykiske plager? Fastlegen eller kommunens lavterskeltilbud (ikke sykehuset direkte).
  • Får arbeidsgiver vite diagnosen din hvis du blir sykmeldt? Nei, diagnosen skjules for arbeidsgiver på grunn av taushetsplikten. Se sykefravær, egenmelding og sykmelding.
  • Hvem betaler for tolk hos lege eller psykolog? Helsetjenesten.

Øv på spørsmål om helse og hverdagsliv i den gratis prøven i samfunnskunnskap, eller utforsk flere temaer i samfunnskunnskapsguiden.

Neste steg

Fortsett med gratis spørsmål til samfunnskunnskap

Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til samfunnskunnskap og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.

Prøv gratis

Les videre

Mer fra Samfunnskunnskapsprøven og livet i Norge

Se alle artikler