Mattrygghet, IK-Mat, temperaturkrav og allergener
Alle serveringssteder som håndterer mat, må registrere seg hos Mattilsynet og ha internkontroll for mattrygghet (IK-Mat). Her er temperaturkravene, allergenreglene og tilsynet du bør kunne.
Finn frem i artikkelen
Mens HMS-arbeidet etter arbeidsmiljøloven handler om helsen til de ansatte, handler mattrygghet etter matloven om at maten som serveres skal være trygg for gjestene. Dårlig mathygiene kan gjøre gjester alvorlig syke, utløse stengingsvedtak fra Mattilsynet og gi opplysninger til kommunen som påvirker serveringsbevillingen. Derfor hører mattrygghet og IK-Mat med i kunnskapsgrunnlaget for daglig leder.
Registrering hos Mattilsynet før åpning
Før du starter et serveringssted, en kafé, en matvogn eller catering som lager, lagrer eller serverer mat og drikke, må virksomheten registreres hos Mattilsynet. Registreringen skjer elektronisk og gjelder også ved eierskifte, adresseendring eller vesentlige endringer i driften. Du trenger ikke vente på tilsynsbesøk før åpning, men lokalet og rutinene må oppfylle hygiene- og mattrygghetskravene fra første dag. Se hvordan registreringen henger sammen med søknad om serveringsbevilling.
Hva er IK-Mat og HACCP?
IK-Mat (internkontroll for mat) er virksomhetens eget system for å sikre trygg mat. Systemet bygger på HACCP-prinsippene (fareanalyse og kritiske styringspunkter):
- Kartlegg hvor i matlagingen farer kan oppstå (bakterievekst, allergener, fremmedlegemer, rengjøringsmidler).
- Fastsett kritiske grenser, særlig temperaturer og tidsgrenser.
- Overvåk og loggfør målingene (for eksempel daglig kjøleskapstemperatur og nedkjølingslogg).
- Ha klare korrigerende tiltak når en grense brytes (for eksempel kaste mat som har stått for lenge i faresonen).
Temperaturkrav: faresone, varmholding og nedkjøling
De fleste matbårne sykdommer skyldes at bakterier får formere seg i faresonen mellom 4 °C og 60 °C. Daglig leder må sørge for faste rutiner og kalibrerte termometre på kjøkkenet:
| Prosess | Temperatur- og tidskrav | Hvorfor det er kritisk |
|---|---|---|
| Fryselager | −18 °C eller kaldere | Stopper bakterievekst helt |
| Kjølelager (lettbedervelig mat) | 4 °C eller kaldere (fisk gjerne 0–2 °C) | Bremser vekst av sykdomsfremkallende bakterier |
| Faresonen | Mellom 4 °C og 60 °C | Bakterier formerer seg raskt, særlig mellom 10 °C og 60 °C |
| Rask nedkjøling | Fra 60 °C til 10 °C innen maksimalt 2 timer | Hindrer sporedannende bakterier i å vokse under avkjøling; deretter videre ned til ≤ 4 °C |
| Varmholding | 60 °C eller varmere | Holder bakterievekst i sjakk fram til servering |
| Gjennomvarming / steking | Kjernetemperatur over 70 °C (fjørfe 75 °C) | Dreper vegetative sykdomsbakterier før servering eller varmholding |
For å klare nedkjøling innen to timer må store kjeler med gryter, sauser eller supper deles opp i flate kantiner, settes i isvannsbad eller kjøles i blåsekjøler. En stor, varm gryte rett inn i et vanlig kjøleskap kjøles for sakte og varmer samtidig opp de andre varene i skapet.
De 14 meldepliktige allergenene
Serveringssteder som serverer ikke-ferdigpakket mat, skal gi gjestene skriftlig, lett tilgjengelig informasjon om hvilke retter som inneholder ett eller flere av de 14 merkepliktige allergenene (på meny, tavle, skilt eller digital meny). Gjesten skal ikke måtte spørre betjeningen først – muntlig informasjon kommer kun i tillegg.
De 14 allergenene er: glutenholdig korn, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk (inkludert laktose), nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid/sulfitter (over 10 mg/kg eller 10 mg/l), lupin og bløtdyr.
Personalet må også forebygge krysskontaminering på kjøkkenet ved å bruke rene redskaper, egne skjærefjøler og nøye håndvask ved tilberedning av allergenfrie retter.
Personlig hygiene og Smilefjesordningen
Gode rutiner for personlig hygiene er grunnmuren i IK-Mat: grundig håndvask før arbeid og etter toalettbesøk, rent arbeidstøy, oppsatt hår og ingen ringer eller klokker ved mathåndtering. Ansatte med oppkast, diaré eller infiserte sår på hendene skal ikke håndtere mat.
Mattilsynet gjennomfører uanmeldte tilsyn på restauranter og kafeer under Smilefjesordningen. Tilsynet vurderer fire hovedområder: ledelse og rutiner, lokaler og utstyr, mathåndtering og tilberedning, samt sporbarhet og merking (inkludert allergener). Resultatet vises med et smilefjes-skilt som skal henges synlig ved inngangen – et surt fjes betyr alvorlige brudd som krever rask utbedring og oppfølgingstilsyn. Se hvordan Mattilsynet samarbeider med kommunen i tilsyn, kontroll og midlertidig stenging.
Sjekkliste for IK-Mat i hverdagen
- Virksomheten er registrert hos Mattilsynet før åpning og oppdatert ved endringer.
- Kjøl, frys, oppvaskmaskin og varmholding loggføres fast med kalibrert termometer.
- Alle oppskrifter og menyer har oppdatert skriftlig oversikt over de 14 allergenene.
- Råvarer og ferdig mat holdes fysisk adskilt (egne fjøler og soner for rått kjøtt og grønnsaker).
- Kjøkkenet har fast renholdsplan, skadedyrkontroll og mottakskontroll av vareleveranser.
Eksempeloppgaver
1. En restaurant lager en stor gryte bolognesesaus kl. 14.00 som skal brukes neste dag. Hvor raskt må den kjøles ned? Fra 60 °C til 10 °C innen maksimalt 2 timer, og deretter videre ned til kjøleskapstemperatur (4 °C eller kaldere).
2. En kafé har skilt i disken der det står «Spør betjeningen om allergener». Er dette tilstrekkelig etter regelverket? Nei. Informasjon om de 14 allergenene skal være tilgjengelig skriftlig for gjesten uten at gjesten må spørre først.
3. Hvilken tilsynsmyndighet følger opp mattrygghet, og hvilken følger opp arbeidsmiljøet på kjøkkenet? Mattilsynet følger opp mattrygghet etter matloven, mens Arbeidstilsynet følger opp arbeidsmiljø og HMS etter arbeidsmiljøloven. Se mer i HMS og internkontroll på serveringssted.
Vil du øve videre mot prøven? Se etablererprøven hos Eteo og kjøpsvalgene for Eteo Etablererprøven.
Neste steg
Øv videre til etablererprøven i Eteo
Se priser for øvingsspørsmål til etablererprøven og velg tilgangsperioden som passer deg.
Se priser og kjøpsvalgLes videre
Mer fra Guider til etablererprøven
Minstelønn, tariff og regler for tips på serveringssted
Restauranter, kafeer og catering må følge allmenngjort minstelønn, selv uten tariffavtale. Tips skal beskattes og rapporteres i a-meldingen. Her er …
Oppmelding, tilrettelegging, stryk og prøvebevis på etablererprøven
Alt det praktiske rundt oppmelding og gjennomføring av etablererprøven – fra kommunens tomånedersfrist og tillatte lovsamlinger til stryk, ny prøve og …
Overdragelse og kjøp av serveringssted: 30-dagersfristen og drift
Kjøper du en eksisterende restaurant eller over halvparten av aksjene i driftsselskapet, må du søke ny bevilling innen 30 dager fra avtaleinngåelsen. …
Prøvetid, oppsigelse og avskjed på serveringssted
Høy gjennomtrekk gjør oppsigelser og prøvetid vanlig i serveringsbransjen, men formfeil blir dyre. Her er kravene i arbeidsmiljøloven du må kunne til …