Veglister og bruksklasser for tungbil

Praktisk veiledning i hvordan du leser veglistene for riks-, fylkes- og kommunale veger og løser veglisteoppgaver på YSK-prøven.

Finn frem i artikkelen

På YSK-prøven for gods – og i hverdagen som lastebilsjåfør – må du kunne slå opp i veglistene fra Statens vegvesen for å finne ut hvor tungt og hvor langt kjøretøyet ditt har lov til å være på en bestemt vegstrekning. Grunnregelen er enkel, men avgjørende: Det er alltid den laveste begrensningen blant vognkortet, veglisten og skilt på stedet som gjelder.

De generelle målene og vektgrensene for kjøretøy finner du i vekt- og dimensjonsregler for tungbil. Her fokuserer vi på hvordan du faktisk leser og bruker veglisten i praksis og på eksamen.

Hva er veglisten, og hvilke veglister finnes?

Veglistene utgis av Statens vegvesen med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy kapittel 5, og finnes både som PDF-hefter per fylke og digitalt i Vegkart og veglister hos Statens vegvesen. Veglistene er delt inn etter vegtype og kjøretøykategori:

  • Vegliste for normaltransport: Riksveger, fylkesveger og kommunale veger for ordinære lastebiler og vogntog (inntil 19,50 m og 50 t).
  • Vegliste for modulvogntog: Utvalgte strekninger som tillater inntil 25,25 meter lengde og 60 tonn totalvekt.
  • Vegliste for tømmertransport: Strekninger som tillater tømmervogntog inntil 22 eller 24 meter og inntil 60 tonn.
  • Vegliste for spesialtransport: Strekninger godkjent for transporter med dispensasjon; se spesialtransport og dispensasjon.

Slik tolker du bruksklassene

Hver strekning i veglisten er oppgitt med en bruksklasse (Bk) og en maksimal vogntoglengde. Tallet etter Bk angir største tillatte aksellast for en vanlig enkeltaksel (ikke drivaksel), mens tallet etter skråstreken angir maksimal vogntogvekt i tonn:

Bruksklasse Enkeltaksel (tonn) Drivaksel (tonn) 3-akslet lastebil Maks vogntogvekt Typisk vegtype
Bk10/50 10 t 11,5 t 26 t 50 t Riksveger og hovedfylkesveger
Bk10/42 10 t 11,5 t 26 t 42 t Veger med svakere bruer enn Bk10/50
BkT8/50 8 t 8 t 22 t 50 t Fylkesveger som tåler lange vogntog, men lavere aksellast
BkT8/40 8 t 8 t 22 t 40 t Fylkesveger med lavere aksellast og brukapasitet
Bk8/32 8 t 8 t 20 t 32 t Mindre fylkes- og kommunale veger
Bk6/28 6 t 6 t 15 t 28 t Svake lokalveger og boligveger

Legg spesielt merke til BkT8 («T» står for tillegg): Enkeltakselen begrenses til 8 tonn (akkurat som i Bk8), men boggilast, trippelboggilast og total vogntogvekt kan likevel være høyere – helt opp til 50 tonn på BkT8/50 dersom vogntoget har mange aksler og stor nok akselavstand.

Kolonnene du må lese nøye i veglisten

En linje i veglisten kan for eksempel stå som Fv. 1234 Sted A – Sted B | BkT8/40 | 15,00 | Merknad: Bru ved km 4,2 maks 28 t. Gå gjennom fire punkter hver gang du slår opp en strekning:

  1. Vegnummer og strekningsnavn: Kontroller at du ser på riktig delstrekning – en veg kan skifte bruksklasse ved et kryss eller en kommunegrense.
  2. Bruksklasse (aksellast og totalvekt): Finn maks tillatt totalvekt for ditt kjøretøy ut fra antall aksler og akselavstand.
  3. Største vogntoglengde: Står det 15,00 m eller 12,40 m, kan ikke et vogntog på 19,50 meter kjøre der – selv om vekta er innenfor. En vanlig trekkbil med semitrailer (inntil 17,50 m) er også for lang for en 15-metersveg.
  4. Merknader, teleløsning og tidsbegrensninger: Sjekk alltid merknadskolonnen for bruer, ferjekaier, nattforbud eller teleløsning (midlertidig nedsatt aksellast om våren).

Slik løser du veglisteoppgaver på YSK-prøven

På teoriprøven får du ofte oppgitt et kjøretøy med egenvekt, antall aksler og lengde, samt en kort tabell eller et utdrag fra veglisten for to–tre vegstrekninger på turen. Følg denne rekkefølgen:

  1. Sjekk lengden først: Er vogntoget lengre enn lengdegrensen på noen del av ruten? Da er ruten ulovlig, uansett hvor lite last du har.
  2. Finn den svakeste delstrekningen: Hvis turen går på Bk10/50 og deretter to kilometer på Bk8/32, er det Bk8/32 som bestemmer maks totalvekt.
  3. Sammenlign veglisten med vognkortet og eventuelle skilt: Et forbudsskilt langs vegen (for eksempel «Forbudt for kjøretøy med totalvekt over 18 tonn» eller skiltet fri høyde) går alltid foran veglisten.
  4. Trekk fra egenvekten: Maks lovlig totalvekt minus aktuell egenvekt (bil, fører, drivstoff og utstyr) gir lovlig nyttelast.

Vanlige feil med veglister

  • Glemmer siste bit inn til kunden: Mange sjekker riksvegen, men overser at den kommunale tilførselsvegen er Bk8 eller har 12,40 m lengdegrense.
  • Stoler på personbil-GPS: Vanlig navigasjon tar verken hensyn til bruksklasse, lengde eller bruhøyde; se planlegging, rute og dokumentasjon.
  • Overser teleløsning om våren: Når telen går i bakken, kan veier skiltes ned fra Bk10 til Bk8 eller Bk6 på kort varsel.
  • Blander vognkort og vegliste: Vognkortet viser hva kjøretøyet teknisk tåler, ikke hva vegen tåler. Grensene for overlastgebyr står i aksellast, totalvekt og overlast.

Prøv deg på regnestykker med bruksklasse og nyttelast i caseoppgaver i lastsikring og vekt, eller test kunnskapen i gratis YSK-prøve for gods. Se også hele YSK-teorien, YSK-appen og priser.

Neste steg

Fortsett med gratis spørsmål til YSK-teori

Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til YSK-teori og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.

Prøv gratis

Les videre

Mer fra YSK gods

Se alle artikler