Bevillingsgebyr og omsetningsoppgave for skjenkested

Alle skjenkesteder skal hvert år sende inn omsetningsoppgave og betale bevillingsgebyr til kommunen basert på omsatte vareliter i alkoholgruppe 1, 2 og 3.

Finn frem i artikkelen

Alle restauranter, barer, hoteller og andre virksomheter med kommunal skjenkebevilling skal hvert år betale bevillingsgebyr til kommunen. Gebyret skal dekke kommunens kostnader til saksbehandling og skjenkekontroll. Reglene står i alkoholloven § 7-1 og alkoholforskriften kapittel 6, og de inngår i pensum til skjenkeprøven.

Slik beregnes bevillingsgebyret for skjenking

Gebyret beregnes ut fra antall omsatte vareliter alkoholholdig drikk i hver av de tre alkoholgruppene — ikke ut fra liter ren alkohol eller kroner i omsetning. Satsene fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet i alkoholforskriften § 6-2 og justeres jevnlig.

For 2026 gjelder følgende satser for kommunal skjenkebevilling etter alkoholforskriften § 6-2 (kontroller alltid gjeldende satser hos Lovdata ved årlig innrapportering):

Beregningsgrunnlag Sats for skjenking (2026) Eksempler på drikker
Gruppe 1 (over 2,5 til og med 4,7 %) 0,63 kr per vareliter Fatøl, pils på flaske, cider, rusbrus
Gruppe 2 (over 4,7 og under 22 %) 1,62 kr per vareliter Vin, musserende, sterkøl, hetvin
Gruppe 3 (22 til og med 60 %) 5,35 kr per vareliter Vodka, gin, whisky, akevitt, sterk likør
Minstegebyr per år 6 600 kr Betales hvis summen av litersatsene er lavere
Ambulerende bevilling Inntil 470 kr per gang Sluttet selskap etter alkoholloven § 4-5

Alkoholfri drikk (under 0,7 %) og alkoholsvak drikk (0,7–2,5 %, som lettøl) krever ikke skjenkebevilling og skal derfor ikke tas med i omsetningsoppgaven eller gebyrberegningen.

Regneeksempel for en restaurant

Tenk deg en restaurant som i løpet av året skjenker:

  • 8 000 liter øl i gruppe 1: 8 000 × 0,63 kr = 5 040 kr
  • 3 000 liter vin i gruppe 2: 3 000 × 1,62 kr = 4 860 kr
  • 200 liter brennevin i gruppe 3: 200 × 5,35 kr = 1 070 kr

Samlet beregnet gebyr blir 10 970 kroner. Hadde stedet vært en liten kafé som bare skjenket 1 500 liter øl og 400 liter vin (til sammen 1 593 kr etter litersatsene), måtte kafeen i stedet betalt minstegebyret på 6 600 kroner.

Unntak fra minstegebyret

I særlige tilfeller kan kommunen etter alkoholforskriften § 6-2 sette gebyret lavere enn minstegebyret. Dette brukes restriktivt, typisk for virksomheter der skjenkingen utgjør en helt ubetydelig del av driften, eller for sesongsteder og nyetablerte steder som bare har drevet en svært kort del av året.

Omsetningsoppgave og etteroppgjør

Hvert år innen fristen kommunen fastsetter (ofte i løpet av våren), må hvert skjenkested levere omsetningsoppgave etter alkoholforskriften § 6-3. Oppgaven skal inneholde:

  1. Faktisk omsatt mengde i fjor, fordelt på vareliter i gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3.
  2. Forventet omsatt mengde for inneværende år, fordelt på de samme tre gruppene.

Kommunen fastsetter årets gebyr ut fra forventet omsetning. Året etter, når de faktiske tallene for året sendes inn, gjennomfører kommunen et etteroppgjør:

  • Skjenket stedet mer enn forventet, etterfaktureres differansen.
  • Skjenket stedet mindre enn forventet, krediteres eller tilbakebetales mellomlegget — likevel aldri slik at årsgebyret blir lavere enn minstegebyret.

Ved overdragelse eller opphør skal avsluttende omsetningsoppgave sendes inn så snart endelige tall foreligger, slik at gebyret beregnes for den tiden bevillingen faktisk var i bruk.

Krav til bekreftelse og dokumentasjon

Kommunen kan kreve at omsetningsoppgaven bekreftes av revisor, eller at bevillingshaver legger fram dokumentasjon fra regnskap, kassesystem og leverandøroppgaver (alkoholforskriften § 6-3). Derfor er god orden i innkjøpsbilag og kasserapporter viktig både for gebyrberegningen og for å dokumentere lovlig vareinnkjøp.

Gode rutiner i internkontrollen gjør rapporteringen enkel:

  • Legg inn kommunens frist for omsetningsoppgave og betaling i årsplanen.
  • Skill tydelig mellom alkoholfri, alkoholsvak, gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3 i kassasystemet.
  • Be om årlig literoversikt fra alle alkoholleverandører rett etter årsskiftet.

Prikker ved manglende oppgave eller betaling

Mange tror feilaktig at for sen omsetningsoppgave bare er et regnskapsproblem. Etter alkoholforskriften § 10-3 gir slike fristbrudd prikker i prikksystemet for skjenkebevilling:

  • Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist: 2 prikker.
  • Manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist: 2 prikker.

Brytes begge fristene, kan stedet få til sammen 4 prikker — uten at det har vært noe galt med selve serveringen i baren. Ved gjentatte eller alvorlige betalingsmislighold kan saken også få betydning for vurderingen av økonomisk vandel.

Typiske eksamenssituasjoner

En bar skjenker 2 000 liter alkoholfritt øl, 1 000 liter lettøl (2,4 %) og 4 000 liter vanlig pils (4,7 %). Hvor mange liter skal føres i omsetningsoppgaven? Bare 4 000 liter i gruppe 1. Verken alkoholfri eller alkoholsvak drikk utløser bevillingsgebyr.

Et lite spisested med skjenkebevilling har bare solgt 500 liter øl og 200 liter vin i løpet av et år. Betaler stedet bare gebyr per liter? Nei. Stedet må betale det fastsatte minstegebyret for skjenking, med mindre kommunen gjør unntak i et særlig tilfelle.

Hvor mange prikker kan kommunen tildele hvis skjenkestedet ikke leverer omsetningsoppgaven innen fristen? 2 prikker etter alkoholforskriften § 10-3.

Øv på flere spørsmål om gebyrer, frister og prikker på hovedsiden for skjenkeprøven, les om enkelt anledning og ambulerende bevilling, eller se priser for skjenkeprøven.

Neste steg

Øv videre til skjenkeprøven i Eteo

Se priser for øvingsspørsmål til skjenkeprøven og velg tilgangsperioden som passer deg.

Se priser og kjøpsvalg

Les videre

Mer fra Guider til skjenkeprøven

Se alle artikler