Viltsykdommer og parasitter jegere må kjenne
Oversikt over viktige viltsykdommer og parasitter i Norge, hvordan de smitter, når kjøtt må kasseres eller testes, og når Mattilsynet skal varsles.
Finn frem i artikkelen
Som jeger er du ofte den første som oppdager syke eller døde dyr i naturen. Kunnskap om viltsykdommer og parasitter beskytter både deg selv mot smitte, hindrer at alvorlige dyresykdommer sprer seg til husdyr og nye viltbestander, og sikrer trygt viltkjøtt på kjøkkenet. Sykdommer som reveskabb, harepest (tularemi), trikiner og skrantesjuke (CWD) er derfor faste temaer på jegerprøven.
Oversikt over viktige viltsykdommer i Norge
| Sykdom eller parasitt | Rammer særlig | Typiske tegn | Kan smitte mennesker? | Viktig tiltak |
|---|---|---|---|---|
| Reveskabb (skabbmidd) | Rødrev, mårhund, gaupe, ulv | Håravfall på hale og bakpart, skorper, avmagring | Kan gi forbigående kløe (pseudoskabb); smitter hunder! | Bruk hansker, hold jakthunden unna, meld/håndter sikkert |
| Harepest (tularemi) | Hare og smågnagere | Sløvhet, manglende skyhet, døde harer, små hvite flekker på lever/milt | Ja – alvorlig bakteriell smitte via sår, støv eller vann | Ikke berør syk/død hare uten hansker; meld funn til Mattilsynet |
| Trikiner (rundorm) | Villsvin, bjørn, gaupe, rev, grevling | Ingen synlige tegn på dyret | Ja – farlig parasitt i kjøtt | Påbudt trikinprøve på villsvin og bjørn før kjøttet spises |
| Skrantesjuke (CWD) | Villrein, elg, hjort | Avmagring, sikling, unormal oppførsel (ofte ingen synlige tegn tidlig) | Ingen kjent smitte til mennesker, men kjøtt fra positive dyr skal ikke spises | Ta pålagte prøver og meld mistenkelige dyr |
| Fugleinfluensa | Sjøfugl, gjess, ender, rovfugl | Døde eller svake fugler med skjelvinger/balanseproblemer | Sjelden, men god hygiene kreves | Unngå kontakt med syke fugler; varsle Mattilsynet ved dødfunn |
| Hjortelusflue | Elg, hjort, rådyr | Flate, brune insekter i pelsen; kan gi hårtap hos elg | Biter mennesker, men formerer seg ikke på oss | Sjekk klær og hår etter flåing; kjøttet påvirkes normalt ikke |
Skrantesjuke og beredskapen mot afrikansk svinepest er utdypet i egen artikkel om skrantesjuke (CWD) og prøvetaking på jakt.
Reveskabb og hensyn til jakthunden
Reveskabb skyldes en mikroskopisk midd (Sarcoptes scabiei) som graver ganger i huden og gir intens kløe, betennelser og kraftig håravfall, spesielt på halen og bakparten. Syke rever fryser lett ihjel om vinteren og søker ofte nær hus og komposthauger etter lett tilgjengelig mat.
- Smitte til hund: Jakthunder kan smittes både ved direkte kontakt med skabbrev og ved å snuse i hi eller på skrotter. Bruk engangshansker ved håndtering av skabbrev og oppbevar skrotten i tett pose adskilt fra hunden.
- Avliving av lidende dyr: Etter dyrevelferdsloven kan du avlive et åpenbart sykt og lidende dyr, men vurder alltid sikkerhet og varsle kommunen eller politiet hvis avlivingen skjer utenfor ordinær jakt.
Harepest (tularemi) – spesielt viktig i smågnagerår
Harepest forårsakes av bakterien Francisella tularensis og dukker oftest opp i eller rett etter år med mye smågnagere (lemen og mus). Mennesker smittes typisk ved å:
- Flå eller håndtere en smittet hare uten hansker.
- Drikke ubehandlet overflatevann fra bekker og tjern der døde smågnagere ligger.
- Puste inn støv fra museavføring i uthus, vedskjul og hytter.
Under flåing av hare bør du alltid se raskt på lever og milt. Ser du små, gråhvite prikker eller forstørret milt, skal du avbryte slaktingen, vaske og desinfisere hender og kniv grundig og kontakte Veterinærinstituttet eller Mattilsynet.
Trikiner og organbedømming av viltkjøtt
Trikiner er små rundormlarver som kapsler seg inn i muskulaturen hos kjøttetende og altetende dyr som villsvin, bjørn, gaupe, rev og grevling. De er usynlige for det blotte øye og drepes ikke sikkert av vanlig frysing hos nordiske trikinarter. Derfor skal alt kjøtt av villsvin som skal spises, gjennom trikinkontroll før konsum, og kjøttet skal ikke spises før negativt prøvesvar foreligger.
Når du vommer hjortevilt, bør du også alltid gjøre en enkel organbedømming:
- Se på lunger, hjerte, lever og nyrer: Normale organer har jevn farge, glatt overflate og ingen byller, misfarging eller unormal væske.
- Sjekk lymfeknuter og ledd: Kraftig hovne lymfeknuter eller pussfylte ledd tyder på infeksjon.
- Kasser ved tvil: Lukter slaktet unormalt, eller har dyret tydelige tegn til alvorlig sykdom eller avmagring, skal kjøttet ikke brukes til mat.
Hvordan du sikrer god kjøtt- og slaktehygiene fra skudd til fryser, står i viltkjøtt – hygiene og håndtering og vommingsteknikk på hjortevilt.
Sjekkliste når du finner et sykt eller selvdødt dyr
- Bruk hansker og unngå å la hunden snuse på dyret.
- Ta bilde og noter posisjon (GPS-koordinat) samt art og synlige symptomer.
- Varsle Mattilsynet ved funn av døde villsvin, flere døde fugler, døde harer med mistanke om harepest, eller hjortedyr med mistanke om skrantesjuke.
- Rengjør utstyr og støvler før du beveger deg inn i områder med husdyr eller annet vilt.
Test kunnskapene dine om viltforvaltning, sykdommer og hygiene med en gratis øvingsprøve til jegerprøven eller utforsk flere temaer i appen for jegerprøven.
Neste steg
Fortsett med gratis spørsmål til jegerprøven
Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til jegerprøven og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.
Prøv gratisLes videre
Mer fra Viltforvaltning og rapportering
Fremmede arter og jegerens bekjempelsesplikt
Oversikt over invasive arter, prioriterte tiltak og rapportering slik at jaktlaget bidrar til bærekraftig forvaltning.
Sett og skutt – rapportering av elg og hjort
Slik fungerer sett og skutt for elg, hjort, rådyr og villrein, hva jaktlederen registrerer, og hvordan dataene brukes i forvaltningen.
Skrantesjuke (CWD) og prøvetaking på jakt
Hva skrantesjuke er, hvordan prøvetakingen på jakt foregår, hvordan du får svar, og hvordan jegere bidrar i beredskapen mot afrikansk svinepest.
Vald, minsteareal og bestandsplan for hjortevilt
Slik henger kommunens åpning for jakt, minsteareal, godkjent vald, fellingsløyve, bestandsplanområde og fellingsavgift sammen ved hjorteviltjakt.