Vald, minsteareal og bestandsplan for hjortevilt

Slik henger kommunens åpning for jakt, minsteareal, godkjent vald, fellingsløyve, bestandsplanområde og fellingsavgift sammen ved hjorteviltjakt.

Finn frem i artikkelen

Begrepene vald, jaktfelt, minsteareal, fellingsløyve og bestandsplan er blant de vanligste årsakene til feil på jegerprøven. Årsaken er at hjorteviltforvaltningen i Norge er bygget opp i flere trinn som henger tett sammen. Når du forstår rekkefølgen fra kommunens vedtak ned til det enkelte jaktlaget, blir både eksamensoppgavene og praksis på elg-, hjort- og rådyrjakt mye enklere.

Slik henger hjorteviltforvaltningen sammen

Reglene følger av viltressursloven § 42 og forskrift om forvaltning av hjortevilt. Før ett eneste dyr av elg, hjort eller rådyr kan felles lovlig, må fem forutsetninger være på plass:

  1. Kommunen åpner for jakt: Kommunen må først vedta forskrift som åpner for jakt på arten (elg, hjort eller rådyr) i kommunen.
  2. Kommunen fastsetter minsteareal: Kommunen bestemmer hvor mye tellende areal som kreves for hvert dyr som skal kunne felles.
  3. Grunneierne oppretter et vald: En eller flere eiendommer slås sammen og søker kommunen om godkjenning som vald med tilstrekkelig tellende areal.
  4. Kommunen gir fellingsløyve: Valdet får tildelt en kvote (fellingsløyve) basert på valdets tellende areal delt på minstearealet.
  5. Valdet fordeler jakten til jaktfelt og jaktlag: Valdet organiserer jakten, fordeler kvoten mellom jaktfeltene og sørger for rapportering.

Nøkkelbegrepene du må kunne skille fra hverandre

Begrep Hva det er Hvem fastsetter eller eier det
Minsteareal Antall dekar (eller km²) tellende areal som kreves per dyr i kvoten Kommunen
Tellende areal Skog, myr og annet egnet leveområde for arten (vann, høyfjell og tettsted trekkes vanligvis fra) Kommunen ved godkjenning av valdet
Vald Det sammenhengende området som er godkjent for jakt på arten og mottar fellingsløyve Grunneierne søker, kommunen godkjenner
Jaktfelt Underavdeling av et større vald der ett jaktlag jakter Valdet selv
Fellingsløyve Tillatelsen til å felle et bestemt antall dyr fordelt på kjønn og alder Kommunen
Bestandsplanområde Større vald (eller flere vald sammen) med egen flerårig bestandsplan Valdet utarbeider plan, kommunen godkjenner

En kort oversikt over andre begreper som ofte blandes på eksamen, finner du i vanlige feil på jegerprøven.

Slik virker minsteareal i praksis

Tenk deg at en kommune har fastsatt et minsteareal på 5 000 dekar per elg. Et godkjent vald som består av fire naboeiendommer med til sammen 15 000 dekar tellende areal, får da tildelt et fellingsløyve på tre dyr (15 000 delt på 5 000).

Dersom kommunen senere mener bestanden er for tett og gir store beiteskader i skogen, kan kommunen senke minstearealet (for eksempel til 3 000 dekar per elg). Da gir det samme valdet fem dyr på kvoten i stedet for tre. Motsatt vil et høyere minsteareal gi færre dyr. For en grunneier med en mindre tomt forklarer dette også hvorfor du må inngå i et felles vald for å kunne jakte hjortevilt på egen mark, se jakt på egen eiendom.

Bestandsplan og rettet avskyting

Større vald kan gå sammen i et bestandsplanområde og legge fram en flerårig bestandsplan (typisk 3–5 år) for kommunen. Fordelene med en godkjent bestandsplan er store:

  • Valdet får friere fordeling av kvoten over planperioden og kan justere uttaket av kalv, ungdyr, ku og okse underveis i stedet for å være låst til stive ettårige dyrekategorier.
  • Man kan drive målrettet rettet avskyting — for eksempel høyere uttak av kalv og ungdyr og skåning av voksne produktive hunndyr — for å øke slaktevektene og bedre kjønnsbalansen.
  • Planen bygger på fakta fra sett og skutt-rapportering og tidligere års slaktevekter.

For å følge en bestandsplan i felt må jegerne kunne bestemme kjønn og alder sikkert før skuddet går, se alder, kjønn og gevir på elg, hjort og rådyr.

Fellingsavgift og rapportering etter sesongen

Når et dyr av elg eller hjort er felt, må valdet betale fellingsavgift til det kommunale viltfondet (for rådyr kreves normalt ikke fellingsavgift). Pengene går blant annet tilbake til kommunalt fallviltarbeid, ettersøk og lokal viltforvaltning.

Etter endt jakt har valdets leder plikt til å sende inn fellingsrapport til kommunen innen fristen (registrert i Hjorteviltregisteret), også dersom det ikke ble felt noen dyr. Manglende rapportering eller overskridelse av fellingsløyvet er brudd på regelverket og kan føre til reaksjoner.

Eksamenssjekk: fire raske spørsmål

  1. Hva betyr det at kommunen senker minstearealet for hjort? Det blir flere felte dyr per areal, altså en større kvote.
  2. Hvem tildeler fellingsløyve for elg, hjort og rådyr? Kommunen, til godkjente vald.
  3. Hva er forskjellen på et vald og et jaktfelt? Valdet er den godkjente enheten som får fellingsløyve av kommunen; et jaktfelt er en del av valdet der ett jaktlag jakter.
  4. Må du rapportere dersom valdet ikke felte noen dyr? Ja, nullfelling skal også rapporteres innen fristen.

Vil du teste deg selv på viltforvaltning og regelverk? Start en gratis øvingsprøve til jegerprøven eller se hele oversikten på jegerprøven hovedsiden.

Neste steg

Fortsett med gratis spørsmål til jegerprøven

Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til jegerprøven og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.

Prøv gratis

Les videre

Mer fra Viltforvaltning og rapportering

Se alle artikler