Elbuss: depotlading, lading på rute og høyspentsikkerhet

Alt bussjåføren må vite om elbuss: depotlading og lastbalansering, pantograflading på rute, batteritemperatur, regenerativ bremsing, effektkutt og sikkerhet rundt høyspent.

Finn frem i artikkelen

En elbuss kjøres nesten som en dieselbuss med automatgir, men energien må planlegges. Batteriet lades i depot, og på mange ruter også underveis. Sjåføren påvirker hvor langt energien rekker, merker først når batteriet ikke leverer som det skal, og er den som må handle riktig hvis noe skjer med høyspentanlegget. Her er det du trenger, fra depot til endeholdeplass.

Tre måter å lade på

Depotlading, pantograf ned og pantograf opp for elbuss

Ladeform Hvor Slik virker det Typisk bruk
Depotlading Bussens faste plass i depot Kabel og plugg, lading over flere timer mens bussen står Full lading mellom vakter, ofte natt
Pantograf ned Endeholdeplass eller knutepunkt Strømavtakeren sitter i ladestasjonens mast og senkes mot kontaktskinner på bussens tak Påfyll på korte stopp på rute
Pantograf opp Endeholdeplass eller depot Strømavtakeren sitter på bussen og heves mot en skinne i ladestasjonen Påfyll på korte stopp på rute

Depotlading er skånsom for batteriet fordi den skjer med lavere effekt over lengre tid. Rutelading, også kalt opportunity charging, gir høy effekt i noen minutter på endeholdeplassen. Den gjør at bussen kan kjøre en hel driftsdag med mindre batteri, men gjør ruten avhengig av at laderen virker og at bussen får stå lenge nok.

Depotlading og lastbalansering

Et depot med mange elbusser kan ikke la alle lade med full effekt samtidig. Strømnettet og avtalen med nettselskapet setter et tak, og når effekten nærmer seg taket, styrer et lastbalanseringssystem hvem som får strøm først. Systemet prioriterer etter avgangstid og hvor mye energi hver buss trenger. Mange selskaper styrer dette i en ladeportal der driften kan se status og flytte prioritet.

Det sjåføren gjør ved innkjøring til depot:

  1. Parker på riktig plass. Ladeplanen er laget for at bussen står ved akkurat den laderen.
  2. Se over kabel og plugg før du kobler til: sprekker, misfarging, smeltet plast eller fukt betyr at du ikke kobler til og melder fra.
  3. Koble til og kontroller at ladingen faktisk starter, på laderen og i bussens display.
  4. Noter batteristatus og avvik etter selskapets rutine, slik at driften kan planlegge morgendagen.

Ved utkjøring:

  1. Kontroller at batteriet har nok energi til hele vakten.
  2. Koble fra og legg kabelen på plass. Å kjøre fra med kabelen tilkoblet ødelegger utstyr og er en kjent årsak til skader i elbussdepot.
  3. Bruk forvarming eller forkjøling som er gjort mens bussen sto på strøm, slik at kupeen ikke tar energi fra batteriet fra første meter.
  4. Gjennomfør den vanlige sikkerhetskontrollen før avgang. Varsellamper for høyspent, batteri eller kjølesystem tar du på alvor før du kjører ut.

Lading på rute med pantograf

  1. Kjør rolig inn på ladeplassen og stopp innenfor merkingen. Pantografen treffer bare når bussen står riktig.
  2. Sett bussen i stillingen produsenten krever, med parkeringsbrems på.
  3. Start ladingen etter bussens rutine og følg med på displayet til ladingen er bekreftet.
  4. Bruk stoppet til passasjerer og billettering, men ikke start igjen før displayet viser at ladingen er avsluttet og pantografen er løftet fri.

Kjører du før pantografen er helt tilbake, kan både bussen og ladestasjonen skades. Snø og is på taket eller på kontaktene kan hindre lading. Da følger du selskapets rutine, i stedet for å prøve igjen og igjen.

Hvis laderen er ute av drift, melder du fra til driftssentralen straks og oppgir batteristatus. Driften avgjør om bussen kan fortsette, om en tur må innstilles eller om bussen skal byttes. Ikke legg ut på en ny tur hvis energien ikke rekker til neste lader.

Energibudsjett og rekkevidde

Hver vakt har et energibudsjett: energien bussen har med seg fra depot, påfyll på ruten og en reserve. Batteristatus vises som SoC (state of charge, ladenivå i prosent). Det som spiser av budsjettet:

Faktor Hvorfor
Kulde Kupevarme og batterivarme bruker mye energi, og et kaldt batteri leverer dårligere
Varme Klimaanlegget og kjøling av batteriet bruker energi
Stigninger Mer energi opp, bare en del kommer tilbake nedover
Mange passasjerer Høyere vekt
Kjørestil Hard akselerasjon og sen bremsing gir høyere forbruk
Dører åpne lenge Varme og kulde slipper ut og må lages på nytt

Planlegg med lavere rekkevidde om vinteren. Hvor mye lavere, avhenger av busstype og rute, og står i selskapets planlegging. Ser du at forbruket ligger over normalt, si fra tidlig, mens det fortsatt finnes alternativer.

Batteritemperatur og termisk styring

Batteriet har et temperaturområde der det yter best, og et termisk styringssystem med væskekjøling, varme og sensorer holder det der. For kaldt batteri gir lavere effekt og tregere lading. For varmt batteri gjør at systemet begrenser effekten for å beskytte cellene.

  • Om vinteren forvarmes batteri og kupe mens bussen står på lader i depot.
  • Om sommeren kjøles bussen ned på samme måte før avgang.
  • Under kjøring følger du med på varsler om batteritemperatur og kjølesystem på displayet.

Regenerativ bremsing

Når du slipper gasspedalen eller bremser lett, går elmotoren over til å virke som generator. Bussen bremses, og bevegelsesenergien går tilbake til batteriet. Det er regenerativ bremsing.

  • Se langt fram og slipp tidlig mot lyskryss, holdeplasser og køer. Da gjør elmotoren mesteparten av bremsingen.
  • Bruk driftsbremsen jevnt når regenereringen ikke strekker til, og alltid når situasjonen krever det.
  • Kjenn begrensningene: med fullt eller kaldt batteri tar bussen imot lite energi, og bremsevirkningen fra motoren blir svakere enn du er vant til. Første tur fra depot med fulladet batteri er et typisk eksempel.
  • På glatt føre kan motorbremsingen på drivakselen gi skrens, slik som med retarder. Følg produsentens anbefaling for innstilling, og se bremsesystemet i buss.

Jevn fart, myk akselerasjon og tidlig bremsing gir også passasjerene en roligere tur. Generelle råd om økonomisk kjøring med buss finner du i miljøvennlig kjøring med buss.

Effektkutt og andre driftsavvik

Batteristyringssystemet (BMS) overvåker cellespenning, temperatur og isolasjon. Når noe ligger utenfor grensene, kan bussen gi effektkutt: den akselererer svakere eller begrenser farten for å beskytte batteriet.

Hva du merker Mulig årsak Hva du gjør
Kortere rekkevidde enn vanlig Kaldt batteri, høyt forbruk Meld fra med batteristatus, følg driftens beskjed
Varsel om redusert effekt eller effektkutt Høy eller lav batteritemperatur, cellefeil Kjør rolig til et trygt sted, meld fra
Varsel om isolasjonsfeil eller høyspentfeil Feil i høyspentanlegget Stopp trygt, ikke nullstill selv, kontakt driften
Lukt av brent elektronikk, røyk eller knitring Mulig overoppheting eller brann Stopp, evakuer, ring 110

Ved feilmeldinger hjelper det verkstedet at du noterer tidspunkt, hva som sto på skjermen, hva du gjorde rett før og eventuell lukt, lyd eller varme. Ikke prøv å nullstille feil på høyspentsystemet selv.

Høyspentsikkerhet i elbuss

Høyspentanlegget består av batteripakker, omformere, elmotor og kabler. Kablene er merket oransje, og deksler er merket med varselskilt for elektrisk spenning: en gul trekant med lynsymbol. Anlegget er bygget for å være berøringssikkert ved normal bruk, men ved skade, kollisjon, vann eller brann kan det være livsfarlig.

  • Ikke berør oransje kabler, batteripakker eller åpne høyspentdeksler. Komponenter kan være spenningssatt etter at bussen er slått av.
  • Ikke åpne deksler og batterikasser. Arbeid på høyspentanlegget gjøres bare av personell med opplæring for det.
  • Ved kollisjon eller skade: slå av bussen etter produsentens rutine, få passasjerene ut og hold avstand.
  • Ved røyk eller brann: stopp på et sted der passasjerene kan gå ut uten å krysse trafikk, åpne dørene og evakuer, ring 110 og si at det er en elbuss. En batteribrann kan blusse opp igjen etter at den ser slukket ut, og røyken er giftig. Hold folk unna og på motsatt side av røyken.
  • Håndslukker brukes bare på et lite tilløp i interiøret, ikke på batteripakken.

Evakuering og nødutganger er forklart i nødutganger og evakuering i buss, og bussens slokkeanlegg i automatiske brannslukkingssystemer.

Batterihelse over tid

Batteriets kapasitet avtar med alder og bruk. Det måles som SoH (state of health): hvor mye av den opprinnelige kapasiteten som er igjen. Batterier som ikke lenger holder for rutedrift, kan få et nytt liv som stasjonært energilager før materialene gjenvinnes. Det sjåføren kan bidra med, er rolig kjøring, at bussen blir satt på lader etter planen, og at avvik i rekkevidde eller temperatur blir meldt.

Vanlige spørsmål

Hvor lang ladetid har en elbuss?

Det avhenger av ladeform. Depotlading tar flere timer og skjer normalt mens bussen står mellom vaktene. Pantograflading på rute er laget for å passe inn i stoppet på endeholdeplassen, typisk noen minutter.

Hva er forskjellen på elbuss og hydrogenbuss?

Begge har elmotor. Elbussen henter strømmen fra batteriet, mens hydrogenbussen lager strøm i en brenselcelle om bord. Se hydrogenbuss: drift og sikkerhet.

Hva betyr effektkutt på elbuss?

At bussen selv begrenser effekten for å beskytte batteriet, ofte på grunn av temperatur eller en cellefeil. Kjør rolig til et trygt sted og meld fra.

Elektriske lastebiler har andre utfordringer med lading på reise og ved levering. Det er forklart i elektrisk lastebil og lading. Test deg selv med en gratis teoriprøve for buss, eller se alle temaene i teorien for buss klasse D.

Neste steg

Fortsett med gratis spørsmål til bussteori

Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til bussteori og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.

Prøv gratis

Les videre

Mer fra Miljø og økonomisk (behagelig) kjøring

Se alle artikler