Diskriminering, rasisme og hatkriminalitet
Forskjellen på direkte og indirekte diskriminering, trakassering og straffbar hatkriminalitet, grensen mot ytringsfrihet, og hvor du kan få gratis hjelp og klage.
Finn frem i artikkelen
I Norge har alle mennesker lik verdi og rett til å bli behandlet med respekt uavhengig av bakgrunn. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr usaklig forskjellsbehandling i arbeidsliv, boligmarked, utdanning, uteliv og offentlige tjenester, mens straffeloven gjør grove hatefulle ytringer og hatkriminalitet straffbare. På samfunnskunnskapsprøven er det viktig å kjenne både hva som er ulovlig og hvor du kan melde fra.
Forskjellen på diskriminering, trakassering og hatkriminalitet
| Begrep | Hva det betyr | Eksempel |
|---|---|---|
| Direkte diskriminering | Å behandle en person dårligere enn andre på grunn av et vernet grunnlag | En utleier nekter å leie ut en leilighet til en søker på grunn av navn, hudfarge eller religion |
| Indirekte diskriminering | En tilsynelatende nøytral regel som i praksis rammer en bestemt gruppe uten saklig grunn | Krav om perfekt muntlig norsk i en stilling der språket ikke trengs for å utføre jobben |
| Trakassering | Handlinger, ord eller unnlatelser som virker krenkende, skremmende eller nedverdigende | Gjentatte rasistiske kommentarer eller mobbing på arbeidsplassen på grunn av etnisitet eller legning |
| Hatkriminalitet | Straffbare handlinger (vold, trusler, hærverk eller hatefulle ytringer) motivert av hat mot en vernet gruppe | Trusler eller vold rettet mot noen på grunn av hudfarge, tro, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering |
De vernede grunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet (herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk), religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Se også hva likestilling betyr og religionsfrihet og livssyn.
Hatefulle ytringer og grensen mot ytringsfrihet
Norge har sterk ytringsfrihet, og det er fullt lovlig å kritisere religioner, politikk og myndigheter — også med skarpe ord. Samtidig setter straffeloven § 185 en tydelig grense mot hatefulle ytringer rettet mot enkeltpersoner eller grupper.
Det er straffbart å fremsette diskriminerende eller hatefulle ytringer offentlig (for eksempel på gaten eller i sosiale medier) som truer, forhåner eller fremmer hat mot noen på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. Strafferammen er bøter eller fengsel.
Diskriminering i jobb og boligmarked
- Jobbintervju: En arbeidsgiver har som hovedregel ikke lov til å spørre om graviditet, familieplanlegging, religion, politisk syn eller seksuell orientering under ansettelse.
- Krav om saklig forskjellsbehandling: Forskjellsbehandling er bare lovlig dersom den har et saklig formål, er nødvendig for jobben og ikke uforholdsmessig inngripende (for eksempel et språkkrav som faktisk er nødvendig for pasientsikkerhet i helsevesenet).
- Bolig: Utleier har ikke lov til å avvise leietakere på grunn av etnisitet, religion eller funksjonsnedsettelse. Les mer i leieforhold og husleiekontrakt.
Hva du kan gjøre hvis du opplever diskriminering eller hatkriminalitet
- Dokumenter hendelsen: Ta skjermbilder av meldinger eller annonser, noter dato, klokkeslett, sted og navn på eventuelle vitner.
- Si fra der det skjer: Skjer det på jobben eller skolen, varsle arbeidsgiver, verneombud, tillitsvalgt eller rektor.
- Få gratis veiledning hos LDO: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir gratis og uavhengig veiledning om rettighetene dine.
- Klag gratis til Diskrimineringsnemnda: Nemnda behandler klager om brudd på diskrimineringsloven uten kostnad for deg, og kan i flere saker tilkjenne oppreisning eller erstatning.
- Anmeld hatkriminalitet til politiet: Ring 112 ved pågående fare eller 02800 for å anmelde. Politiet har egne fagmiljøer som etterforsker hatkriminalitet.
Typiske prøvespørsmål
- Er kritikk av en religion ulovlig i Norge? Nei, religionskritikk er vernet av ytringsfriheten, mens trusler og hat mot mennesker på grunn av religionen deres er forbudt etter straffeloven § 185.
- Hvor kan du klage gratis hvis du mener du ble forbigått i en jobb på grunn av etnisitet eller graviditet? Til Diskrimineringsnemnda (og du kan få veiledning fra LDO).
- Gjelder vernet mot diskriminering alle som bor i Norge? Ja, uavhengig av statsborgerskap.
Test kunnskapen din i den gratis prøven i samfunnskunnskap, eller utforsk rettigheter og plikter i Norge og samfunnskunnskapsguiden.
Neste steg
Fortsett med gratis spørsmål til samfunnskunnskap
Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til samfunnskunnskap og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.
Prøv gratisLes videre
Mer fra Samfunnskunnskapsprøven og livet i Norge
Forsikring i Norge – hva er påbudt og hva trenger du?
Hvilke forsikringer som er lovpålagte i Norge, hvilke frivillige forsikringer som beskytter privatøkonomien din best, og hva egenandel og …
Godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner
Hvordan HK-dir godkjenner utenlandsk høyere utdanning og fagutdanning, hvilke yrker som krever egen autorisasjon, og hvordan du får vurdert …
Lånekassen, studielån og stipend i Norge
Hvordan Lånekassen finansierer utdanning i Norge, forskjellen på stipend og lån, kravene for utenlandske statsborgere, og hvilke rettigheter du har …
Norge i verden – FN, NATO og internasjonalt samarbeid
En oversikt over de viktigste internasjonale organisasjonene Norge er medlem av, hva FN, NATO, Europarådet og Nordisk råd gjør, og hvordan du skiller …