Alkoholgrupper og bevillingstyper kontrolløren må kjenne

For å avdekke om et sted selger eller skjenker ulovlige varer må kontrolløren kjenne grensene mellom alkoholgruppene og de ulike bevillingstypene.

Finn frem i artikkelen

En grunnleggende feil på kontroll er å anta hva et sted har lov til å selge eller skjenke. Kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan avgrenses etter både alkoholgruppe og bevillingstype. For å kunne vurdere observasjonene riktig må kontrolløren derfor kunne definisjonene i alkoholloven § 1-3 og hovedtypene av bevillinger utenat.

Alkoholgruppene i alkoholloven

Alkoholloven deler drikke inn etter volumprosent alkohol:

Kategori Alkoholstyrke (volumprosent) Eksempler Hvor kan det selges eller skjenkes?
Alkoholfri drikk Under 0,7 % Alkoholfri øl, brus, saft, vann Krever ikke bevilling etter alkoholloven
Alkoholsvak drikk Fra og med 0,7 % til og med 2,5 % Lettøl, svak cider Krever ikke bevilling etter alkoholloven, men omfattes av enkelte regler som forvekslingsforbud
Gruppe 1 Over 2,5 % til og med 4,7 % Vanlig butikkøl, svak rusbrus og cider Dagligvare med kommunal salgsbevilling, Vinmonopolet, alle skjenkesteder
Gruppe 2 Over 4,7 % til under 22 % Sterkøl, vin, sterkvin, sterkere rusbrus Vinmonopolet (salg), skjenkesteder med bevilling for gruppe 2 (eller alle grupper), enkelte gårdsutsalg med særskilt bevilling
Gruppe 3 Fra og med 22 % til og med 60 % Brennevin, likør over 22 %, akevitt Vinmonopolet (salg), skjenkesteder med bevilling for gruppe 3
Over 60 % Over 60 % Sprit over 60 % Forbudt å innføre, selge eller skjenke til forbruker (§ 8-13)

Legg spesielt merke til grenseverdiene 0,7 %, 2,5 %, 4,7 %, 22 % og 60 %. På kontrollørprøven brukes ofte grensetilfeller, som en cider på 4,8 % (gruppe 2, ulovlig i vanlig dagligvarebutikk) eller en likør på 22,0 % (gruppe 3, 20-årsgrense og krav om gruppe 3-bevilling).

Salgsbevilling vs. skjenkebevilling

Alkoholloven § 1-4 skiller skarpt mellom salg og skjenking:

  • Salg: Overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag for drikking utenom salgsstedet. Dagligvarebutikker har kommunal salgsbevilling for gruppe 1. Kundene har ikke lov til å drikke alkohol inne i butikken.
  • Skjenking: Salg for drikking på stedet. Det krever skjenkebevilling, og gjestene kan ikke ta med seg utskjenket alkohol ut av skjenkeområdet.

Et salgssted kan aldri servere åpne øl til drikking ved et bord i butikken uten egen skjenkebevilling, og en restaurant med skjenkebevilling kan ikke selge uåpnede flasker som kunden tar med seg hjem.

Oversikt over skjenkebevillingstyper

Når du planlegger en kontroll, vil du møte flere ulike bevillingstyper etter alkoholloven § 1-6, kapittel 4 og kapittel 5:

Bevillingstype Hvem gis den til? Hvem kontrollerer? Viktige særtrekk for kontrolløren
Alminnelig kommunal skjenkebevilling Restauranter, puber, barer, hoteller (åpent for allmennheten) Kommunen Gis for inntil 4 år, krav til styrer, stedfortreder og internkontroll
Kommunal bevilling for sluttet selskap Selskapslokaler med fast bevilling kun til forhåndsbestemte selskaper Kommunen Ikke åpen for tilfeldige gjester utenfra
Bevilling for en enkelt bestemt anledning Festivaler, konserter, julebord, lokale arrangementer Kommunen Tidsavgrenset; kommunen kan gjøre unntak fra internkontroll dersom det virker urimelig
Ambulerende skjenkebevilling (§ 4-5) Kun til deltakere i sluttet selskap (f.eks. bryllup i leid lokale) Kommunen Unntatt fra internkontrollplikt og krav om kunnskapsprøve for styrer/stedfortreder
Statlig skjenkebevilling (kap. 5) Tog, skip i kystfart, fly, Forsvarets befalsmesser Kommunen (for landbaserte/visse skip) eller statlig myndighet Rapport fra statlig bevilling som kommunen kontrollerer sendes via kommunal bevillingsmyndighet (§ 9-6)

Hva kontrolløren sjekker på stedet

Før kontrollen må kontrollteamet alltid kontrollere hvilke alkoholgrupper stedet faktisk har bevilling for. Et vanlig avvik på kafeer og mindre spisesteder er at stedet bare har bevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin), men likevel skjenker akevitt, cognac eller drinker med brennevin (gruppe 3).

Sjekk alltid:

  1. Bak baren: Står det flasker med over 22 volumprosent synlig tilgjengelig for skjenking når bevillingen bare gjelder gruppe 1 og 2?
  2. I skjenkekartet: Tilbys drinker med brennevin eller sterkøl over 4,7 % som ligger utenfor bevillingens grupper?
  3. I dagligvarebutikk: Står det cider eller spesialøl med mer enn 4,7 volumprosent i hyllene?
  4. Ved enkeltanledninger og sluttede selskaper: Er arrangementet faktisk lukket hvis bevillingen bare gjelder sluttet selskap, eller selges det billetter i døren til hvem som helst? Les mer i guiden om kontroll av festivaler og enkeltanledninger.

Typisk oppgave på kontrollørprøven

Situasjon: Under kontroll i en dagligvarebutikk oppdager kontrollørene en spesialutgave av juleøl med 4,9 volumprosent alkohol i ølhyllen. Butikken har vanlig kommunal salgsbevilling. Er dette lovlig?

Nei. Kommunal salgsbevilling for dagligvare gjelder bare alkoholholdig drikk i gruppe 1 (over 2,5 % til og med 4,7 %). Øl med 4,9 % tilhører gruppe 2, som kun kan selges gjennom Vinmonopolet (eller ved særskilt bevilling for egen tilvirkning). Kontrollørene dokumenterer produktet, alkoholprosenten og plasseringen, orienterer butikksjefen muntlig og fører funnet i rapporten.

Les mer om salgsreglene i alkoholgrupper for salgsprøven, gå videre til salgstider, skjenketider og konsumtid, eller besøk kontrollørprøven og priser for kontrollørprøven.

Neste steg

Øv videre til kontrollørprøven i Eteo

Se priser for øvingsspørsmål til kontrollørprøven og velg tilgangsperioden som passer deg.

Se priser og kjøpsvalg

Les videre

Mer fra Guider til kontrollørprøven

Se alle artikler