Skadefelling og nødverge mot vilt
Når skadefelling er tillatt med eller uten søknad, hvilke strenge vilkår som gjelder for nødverge etter naturmangfoldloven, og hva som må varsles.
Finn frem i artikkelen
Alt vilt i Norge er i utgangspunktet fredet, og ordinær jakt kan bare skje innenfor fastsatte jakttider. Likevel kan vilt gjøre betydelig skade på avling, skog, eiendom eller husdyr, eller i sjeldne tilfeller utgjøre en akutt fare. Regelverket skiller derfor tydelig mellom skadefelling og nødverge. Å blande disse to begrepene er en klassisk feil på jegerprøven.
Forskjellen på skadefelling og nødverge
| Ordning | Hva situasjonen gjelder | Hvem gir tillatelse | Varsling og rapport |
|---|---|---|---|
| Skadefelling uten søknad | Utvalgte arter som gjør vesentlig økonomisk skade | Skadelidte selv på strenge vilkår (viltforskriften § 3-4) | Varsle grunneier (og politi i tettbygd strøk) før felling; rapporter til kommunen |
| Skadefelling etter søknad | Hjortevilt, bever, gjess mfl. utenfor jakttid | Kommunen eller statsforvalteren | Følg vedtaket og rapporter felling |
| Skadefelling av store rovdyr | Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn | Statsforvalteren eller Miljødirektoratet | Umiddelbar melding etter vilkårene i vedtaket |
| Nødverge (person eller bufe) | Akutt, direkte angrep eller betydelig fare | Ingen forhåndstillatelse – direkte lovhjemmel | Meld straks til politiet (og kommunen/SNO) |
Grunnreglene for ordinær jakt og fredningsprinsippet finner du i lover og regler for jakt og fangst.
Skadefelling uten søknad
Etter viltforskriften § 3-4 kan den som lider skade selv beslutte skadefelling av en avgrenset liste arter hele året, blant annet rødrev, grevling, mår, mink, kråke, skjære, ravn og gråmåke. Det er ikke nok at dyret oppleves som plagsomt. Alle disse vilkårene må være oppfylt samtidig:
- Vesentlig økonomisk skade: Skaden må være av vesentlig økonomisk betydning, eller det må være overhengende fare for slik skade på eksempelvis avling, husdyr eller eiendom.
- Forebygging først: Skadelidte må i rimelig grad ha forsøkt andre tiltak for å hindre skaden, som gjerding, sikring av avfall eller skremming.
- Rettet mot skadegjøreren: Fellingen må rettes mot de individene som faktisk gjør skade, og være egnet til å stanse problemet.
- Krav til jegeren: Den som utfører fellingen med våpen må være registrert i Jegerregisteret og følge kravene til forsvarlig skyting og sikkerhet.
- Varsling og rapportering: Grunneieren skal varsles på forhånd. I tettbygd strøk skal også politiet varsles før skudd løsnes. Alle felte dyr skal rapporteres til kommunen uten ugrunnet opphold.
Hva som gjelder for jakt og skadefelling på egen tomt, er nærmere beskrevet i jakt på egen eiendom.
Skadefelling etter søknad
Arter som ikke står på listen over egen beslutningsmyndighet, kan aldri felles utenfor jakttid på eget initiativ. Det gjelder blant annet:
- Elg, hjort og rådyr: Hvis rådyr ødelegger frukthager eller elg gjør stor beiteskade i skog, må grunneieren søke kommunen om skadefellingstillatelse.
- Bever: Demninger som oversvømmer vei, jordbruksareal eller bygninger håndteres etter søknad til kommunen.
- Store rovdyr og kongeørn: Ved tap av beitedyr kan statsforvalteren (eller Miljødirektoratet) gi tidsavgrenset tillatelse til skadefelling av enkeltindivider i et avgrenset område.
Et vedtak om skadefelling setter alltid klare rammer for antall dyr, tidsrom, område, våpen og rapportering.
Nødverge til forsvar av person, bufe og hund
Nødverge reguleres av naturmangfoldloven § 17 og gjelder bare i akutte situasjoner der skade allerede pågår eller er umiddelbart forestående:
- Forsvar av person: Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på mennesker.
- Forsvar av bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe: Eieren, eller en som opptrer på eierens vegne, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund eller fjørfe når avliving er påkrevd for å stanse angrepet.
Viktige grenser for nødverge som ofte testes på eksamen:
- Du kan ikke skyte et rovdyr som bare passerer i nærheten av beitedyr eller er på vei bort etter et angrep. Angrepet må pågå direkte.
- Du kan ikke påberope deg nødverge til forsvar av en jakthund som selv har oppsøkt og angrepet et rovdyr under jakt eller ulovlig løsgang.
- Etter felling i nødverge skal du straks varsle politiet og la dyret ligge urørt til myndighetene gir beskjed. Felt fredet vilt tilfaller staten.
Eksamenseksempler å øve på
- Eksempel 1: Flere skjærer bråker utenfor soveromsvinduet ditt i mai. Kan du felle dem som skadefelling? Nei — støy og irritasjon er ikke en vesentlig økonomisk skade.
- Eksempel 2: Et rådyr spiser opp nye epletrær i hagen i mars. Kan du skyte det uten tillatelse? Nei — rådyr er ikke på listen for skadefelling uten søknad; du må forebygge eller søke kommunen.
- Eksempel 3: En rev angriper høns inne i en inngjerdet hønsegård i juni, og forebyggende gjerding er på plass. Her kan vilkårene for nødverge eller skadefelling være oppfylt, men sikker bakgrunn og varsling til politiet i tettbygd strøk gjelder uansett, se sikkerhetsavstand til vei og bebyggelse.
Skadeskytes et dyr under skadefelling eller nødverge, gjelder ettersøksplikten etter skadeskyting på vanlig måte. Test forståelsen din av jaktlovgivningen med en gratis øvingsprøve til jegerprøven eller utforsk flere temaer på jegerprøven teori.
Neste steg
Fortsett med gratis spørsmål til jegerprøven
Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til jegerprøven og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.
Prøv gratisLes videre
Mer fra Lover og regler for jakt og fangst
Statsallmenning, Statskog og fri jakt på hav og fjord
Hvor i Norge du kan kjøpe jaktkort på offentlig grunn, forskjellen på innenbygds og utenbygds rettigheter, og reglene for fri jakt på hav og fjord.
Sikkerhetsavstand på jakt – vei, hus, folk og bakgrunn
Hvor langt hagl og kuler er farlige, hva loven sier om skudd nær vei og bebyggelse, og hvorfor avstand alene aldri gjør et skudd trygt.
Ettersøksplikt etter skadeskyting og hva loven krever
Dette er ettersøksplikten din etter skadeskyting og dette krever loven.
Hvem eier jaktretten og hvordan får du lov til å jakte?
Grunneieren har enerett til jakt på sin grunn. Andre jakter med jaktkort, leieavtale eller på statens og fjellstyrenes områder.