Viltøkologi, bæreevne og viltets årshjul

Hvordan bæreevne, kompensatorisk dødelighet, smågnagerår og årstidene styrer viltbestandene og danner grunnlaget for bærekraftig jakt.

Finn frem i artikkelen

Viltøkologi er læren om samspillet mellom viltartene, leveområdene deres, klimaet, mattilgangen og rovdyrene. Når du forstår hvorfor noen år gir mange rypekyllinger mens andre år nesten er tomme, eller hvorfor rådyrbestanden svinger etter harde vintre, skjønner du også hvorfor norske jakttider og kvoter er laget slik de er. På jegerprøven møter du jevnlig spørsmål om bæreevne, høstbart overskudd og viltets årshjul.

Bæreevne og høstbart overskudd

Ethvert leveområde har en grense for hvor mange dyr det kan gi mat, skjul og livsrom til gjennom den mest krevende årstiden — som regel vinteren. Denne grensen kalles den biologiske bæreevnen.

I forvaltningen skiller man mellom to typer bæreevne:

  • Biologisk bæreevne: Det høyeste antall dyr et område kan fø uten at beitegrunnlaget bryter sammen eller dyrene svekkes av sult og sykdom.
  • Samfunnsmessig bæreevne: Det bestandstallet samfunnet aksepterer når man også tar hensyn til skogskader, beiteskader i jordbruket, trafikkpåkjørsler og naturopplevelser. For elg og hjort er den samfunnsmessige bæreevnen ofte lavere enn den biologiske.

Hver vår og sommer fødes det flere unger enn området klarer å fø gjennom vinteren. Forskjellen mellom høstbestanden og det antallet dyr som overlever til neste vår, er grunnlaget for det høstbare overskuddet. Bærekraftig jakt tar ut deler av dette overskuddet uten å svekke stamdyrene som skal produsere neste års unger.

Kompensatorisk og additiv dødelighet

På jegerprøven testes ofte forskjellen mellom to begreper for hvordan jakt påvirker en viltbestand:

Begrep Hva det betyr Typisk eksempel
Kompensatorisk dødelighet Jakt erstatter deler av den naturlige dødeligheten gjennom vinteren Moderat høstjakt på en tett rype- eller harebestand der mange uansett ville dødd av mangel på mat eller predasjon
Additiv dødelighet Jakt kommer på toppen av den naturlige dødeligheten og reduserer vårbestanden Hardt jakttrykk i bunnår for rype, eller uttak av voksne elgkuer i en svak bestand

En ansvarlig jeger tilpasser derfor uttaket etter årets produksjon: i dårlige produksjonsår holdes jakttrykket lavt, mens gode år tåler høyere høsting.

Smågnagersykluser og rypebestanden

I norske fjell og skoger svinger bestanden av smågnagere (lemen og mus) ofte i sykluser på rundt tre til fire år. Denne syklusen har stor betydning for småviltet, særlig lirype, fjellrype, storfugl og orrfugl:

  1. Oppgangs- og toppår for smågnagere: Rovdyr som rødrev, røyskatt, mår og rovfugler har rikelig tilgang på mus og lemen. Dermed blir trykket på rypeegg og kyllinger lavt, og småviltet får god ungeproduksjon.
  2. Krasjår for smågnagere: Når smågnagerne brått forsvinner, er det fortsatt mange predatorer i terrenget. De skifter da over til alternative byttedyr — egg, rypekyllinger, hareunger og skogsfugl. Resultatet blir ofte svake rypeår selv om været var fint.

Samtidig betyr været i klekketiden (juni) mye: kaldt og regnfullt vær rett etter klekking gir færre insekter og nedkjøling av kyllinger. Derfor bruker forvaltningen rypetaksering i august til å sette kvoter før jaktstart, se rypejakt i fjellet.

Viltets årshjul og jakttidene

De norske jakttidene er lagt slik at viltet får ro i den mest sårbare perioden:

Årstid Hva som skjer i naturen Konsekvens for jakt og regler
Vår (april–juni) Paring for fugl, kalving, kjeing, ruging og klekking Ordinær båndtvang fra 1. april; de fleste jaktbare arter er fredet
Sommer (juli–august) Oppfostring av unger, vekst på beite, rådyrbrunst Jakten starter gradvis sent på sommeren (rev 15. juli, råbukk 10. august)
Høst (september–november) Unger selvstendige, elg- og hjortebrunst, hovedjaktsesong Hovedperioden for småvilt- og hjorteviltjakt når overskuddet er størst
Vinter (desember–mars) Lite mat, dyp snø, energisparing Hjorteviltjakten stenger 23. desember; jaktfri romjul; ekstraordinær båndtvang ved mye snø

Merk en spesiell biologisk detalj som ofte dukker opp på prøven: rådyret har brunst i juli–august, men befruktet egg hviler i livmoren frem til desember (forlenget drektighet) før fosteret begynner å vokse, slik at kjeene fødes i mai–juni når mattilgangen er best.

Biotop, viltstell og jegerens bidrag

God viltforvaltning handler også om å ta vare på leveområdene (biotopene):

  • Variert skog med blåbærlyng, myrkanter og blandingsskog gir bedre vilkår for skogsfugl og hjortevilt enn ensartede flater.
  • Jakt på smårovvilt som rødrev og villmink innenfor gjeldende regler kan redusere predasjonstrykket lokalt, se predatorjakt – rev, mink og mår.
  • Nøyaktig rapportering av observasjoner og fellinger gir forskere og kommuner tallgrunnlag for bærekraftige kvoter, se artskunnskap og viltforvaltning.

Test deg selv på viltøkologi og forvaltning med en gratis øvingsprøve til jegerprøven eller utforsk hele pensum under jegerprøven teori.

Neste steg

Fortsett med gratis spørsmål til jegerprøven

Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til jegerprøven og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.

Prøv gratis

Les videre

Mer fra Artskunnskap

Se alle artikler