Betjening av sikringer og brytere: hva ukyndige og instruerte har lov til

Ikke alle sikringer kan betjenes av hvem som helst. FSE § 20 skiller mellom utstyr konstruert for ukyndige og sikringer som krever sakkyndig eller instruert person med verneutstyr.

Når strømmen går i et næringsbygg, en fabrikk eller et borettslag, er det ofte en vaktmester, driftsoperatør eller butikkansatt som går til sikringsskapet først. Men hvem har egentlig lov til å skifte sikringer eller legge inn utløste vern?

FSE § 20 setter klare grenser for betjening av sikringer og koblingsutstyr. Reglene bygger på to enkle spørsmål: hvordan er anlegget konstruert, og hvilken kompetanse har personen som betjener det?

Hvem kan betjene hvilke sikringer?

Type vern eller sikring Hvem kan betjene den? Krav og forutsetninger
Automatsikringer og jordfeilbrytere i lukket tavle med full berøringsbeskyttelse (IP2X / IPXXB) Ukyndig person Anlegget er konstruert for bruk av ukyndige og uten synlige feil eller varmgang
Skrusikringer (D- / UZ-sikringer) i berøringsbeskyttet fordeling Ukyndig person Kun utskifting til riktig merkestrøm; bunnskrue og porselen må være hele
Effektbrytere og motorvern i låst tavlerom uten åpne spenningssatte deler Instruert eller sakkyndig person Krever avklart adgang etter FSE § 9 og instruks fra driftsansvarlig
Knivsikringer (NH-sikringer) i åpne sikringslister eller tavler Sakkyndig person, eller særskilt instruert person etter risikovurdering Krever godkjent sikringshåndtak med mansjett, lysbuevisir, isolerende/lysbuehansker og lysbueklær; ikke under last
Høyspenningssikringer og brytere (over 1000 V) Sakkyndig person med koblingsmyndighet Kun etter rutiner godkjent av driftsleder / leder for kobling

Mer om forskjellen på sakkyndig, instruert og ukyndig person finner du i guiden om FSE-opplæring og roller.

Hvorfor knivsikringer (NH-sikringer) gir høy lysbuerisiko

Mange alvorlige lysbueulykker i Norge har skjedd ved skifte av knivsikringer (NH-sikringer) i eldre hovedtavler eller inntaksskap. Årsakene er typisk:

  • Uttrekking under belastning: Når en knivsikring trekkes ut mens stor strøm flyter i kursen, trekkes det ut en lysbue mellom sikringskniven og kontakten. I en hovedtavle med høy kortslutningsstrøm kan buen raskt slå over til nabofasene.
  • Innkobling mot en kortslutning: Dersom sikringen røk på grunn av en kortslutning som fortsatt står på anlegget, vil det smelle kraftig i det øyeblikket den nye sikringen settes inn.
  • Manglende berøringsbeskyttelse: I åpne NH-lister ligger spenningssatte deler helt ubeskyttet rett ved siden av hånden.

Derfor krever FSE § 20 at sikringer ikke skal skiftes under last dersom de ikke er særskilt konstruert for det (som enkelte lastskillebrytere med sikringsholdere). Ved skifte av knivsikringer skal kursen først avlastes ved å slå av lasten eller en tilhørende lastbryter.

Sikker prosedyre når en sikring har løst ut

En sikring eller jordfeilbryter løser ut av en grunn: overbelastning, jordfeil eller kortslutning. Å «bare vippe den opp igjen» gjentatte ganger kan føre til brann eller lysbue.

  1. Undersøk årsaken før gjeninnkobling. Spør hva som skjedde da strømmen gikk – ble en ny maskin startet, luktet det brent, eller slo en sikring ut umiddelbart med et smell?
  2. Koble fra defekt utstyr hvis en maskin, varmeovn eller skjøteledning mistenkes å være feilkilden.
  3. Kontroller at vernet og tavlen er hele. Hvis bryteren er varm, misfarget, sotete eller lukter svidd, skal du ikke prøve å koble inn – kontakt elektroforetak og driftsansvarlig.
  4. Bruk riktig verneutstyr hvis du som instruert eller sakkyndig skal inn i en tavle med knivsikringer eller redusert berøringsbeskyttelse: lysbuevisir, lysbueklær, egnede hansker og isolert sikringshåndtak.
  5. Stå lett til siden når en større bryter eller sikring kobles inn, slik at du ikke står rett foran lysbueretningen.
  6. Løser vernet ut på nytt, stopp. Gjenta ikke gjentatte innkoblingsforsøk – da skal en sakkyndig feilsøke anlegget etter reglene for feilsøking og funksjonskontroll.

Krav til instruksjon av vaktmester og driftsoperatør

Etter FSE § 9 skal rom med elektriske anlegg som ikke er beskyttet mot berøring, være forsvarlig låst. Dersom en vaktmester eller driftsoperatør skal ha adgang til tavlerommet for å legge inn bestemte vern eller lese av målere, må virksomheten sørge for:

  • skriftlig eller tydelig avgrenset instruks fra driftsansvarlig om nøyaktig hvilke brytere personen har lov til å betjene – og hvilke som er forbudt
  • årlig FSE-opplæring tilpasset rollen som instruert person, inkludert førstehjelp ved strømulykker
  • klar rutine for når elektroforetak skal tilkalles i stedet for at driftsoperatøren gjør mer selv

Typisk eksamenssituasjon: 63 A knivsikring på et verksted

På et mekanisk verksted ryker én av tre 63 A knivsikringer på kursen til kompressoren. Verksmesteren, som ikke er elektriker og ikke har fått opplæring i skifte av NH-sikringer, finner en ny sikring på lageret og bruker en vanlig kombinasjonstang for å bytte den.

Her er det flere alvorlige brudd på FSE:

  • Kompetanse: Verksmesteren er ukyndig i dette anlegget og har verken instruksjon eller adgang til å skifte åpne knivsikringer.
  • Verktøy og verneutstyr: En kombinasjonstang gir ingen beskyttelse mot kortslutning eller lysbue – det kreves godkjent sikringshåndtak, visir og verneutstyr.
  • Feilårsak: Det er ikke undersøkt om kompressoren har kortslutning før sikringen settes inn.

Les mer om hva forskriften dekker i guiden om hva FSE regulerer, utforsk alle guidene om FSE og elsikkerhet, eller se HMS-øving for hele laget.

Les videre

Mer fra FSE – elektrisk sikkerhet

Se alle artikler