Stillas nær strøm, kabler og høyspentledninger
Stillas av stål og aluminium leder strøm svært godt. Ved arbeid nær luftledninger, inntakskabler eller med elverktøy på stillas må elektrisk risiko avklares på forhånd.
De aller fleste stillas er laget av aluminium eller stål – materialer som leder elektrisk strøm svært godt. Når et stillas står nær høyspentledninger, lavspente luftstrekk eller fasadekabler, kan strømgjennomgang eller lysbue oppstå selv uten direkte berøring. Også skadde skjøteledninger og elektroverktøy på våte metalldekker utgjør en alvorlig fare i arbeidshverdagen.
Elektrisk sikkerhet nær spenningssatte anlegg reguleres av forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17. Se også vår egen guide om hva FSE regulerer.
Luftledninger og kontakt med netteier
Før et stillas monteres eller brukes nær luftledninger eller spenningsførende installasjoner på en fasade, skal netteier eller anleggseier alltid kontaktes. Du kan ikke selv gjette spenningsnivået på en ledning bare ved å se på den, og ved høyspent kan strømmen slå over gjennom luften som en dødelig lysbue uten at stillaset eller verktøyet fysisk berører ledningen.
Typiske tiltak som netteier avklarer før arbeidet starter:
| Tiltak | Når det brukes |
|---|---|
| Frakobling og jording | Den sikreste løsningen når arbeid må skje tett på ledninger |
| Fysisk avskjerming / isolering | Når lavspente strekk eller inntakskabler på fasade ikke kan kobles ut |
| Sikkerhetsavstand og fysisk sperring | Når stillas og materialer kan holdes trygt utenfor faresonen |
| Instruert personell og særskilt tilsyn | Når arbeidet skjer nær ved spenningssatt anlegg etter FSE |
Husk at selv et rullestillas som trilles over en gårdsplass eller inn i en hall med traverskran og strømskinner, kan komme i kontakt med spenningssatte ledninger hvis du ikke ser opp før du flytter det. Se rullestillas: oppstilling, bruk og flytting.
Faren ved lange materialer på stillaset
Selv om selve stillaset står med godkjent sikkerhetsavstand til en luftledning, oppstår ofte ulykker når stillasbrukere håndterer lange og ledende gjenstander fra dekket:
- takrenner, nedløpsrør og lange aluminiumsbeslag
- forlengerskaft på malerruller eller høytrykkslanser
- stålstendere, armeringsjern og lange bjelker
- stillasrør som flyttes eller rekkes mellom nivåer
Når du snur en fire meter lang aluminiumsprofil i hodehøyde på øverste dekke, kan enden av profilen raskt strekke seg langt utenfor rekkverket og inn i faresonen til en luftledning. Planlegg alltid materialhåndteringen før du går opp, og vurder sammen med arbeidsleder om spenningen må kobles fra.
Fasadekabler, inntak og belysning
På eldre boliger og næringsbygg sitter ofte strøminntak, målerskap, utelamper og skiltbelysning direkte på fasaden der stillaset står. Som stillasbruker må du være oppmerksom på dette:
- Ikke heng verktøy, klær, presenninger eller malingsbøtter i fasadekabler eller fester.
- Ikke bøy, klem eller løsne kabler på veggen for å komme til med maling eller kledning – meld fra til elektriker eller arbeidsleder.
- Kontroller i den daglige brukersjekken at ingen stillasdeler gnager mot isolasjonen på en kabel.
Elektroverktøy og skjøteledninger på metallstillas
På et stillas står du ofte på våte metallplater i regn eller snø. En skadet skjøteledning eller en slitt boremaskin kan da sette stillasdeler under spenning eller gi direkte strømgjennomgang.
Følg disse reglene for midlertidig strøm på stillas:
- Bruk alltid jordfeilbryter (maks 30 mA) på byggestrømsuttak og skjøteledninger.
- Velg robuste kabler beregnet for utendørs bygg- og anleggsbruk, og sjekk for kutt, klemskader og løse støpsler før bruk.
- Ikke heng strømkabler over skarpe kanter eller klem dem i gjennomgangsluker. Bruk egnede kabelkroker av isolerende materiale, og hold trappetårn og gangbaner fri for snublefeller.
- Foretrekk batteridrevet verktøy der det er praktisk mulig – det fjerner både snublefaren og risikoen fra skadde nettledninger.
Praktisk eksempel fra arbeidsdagen
Et snekkerlag skal skifte vindskier på en enebolig. Stillaset står to meter fra husets strøminntak, der uisolerte luftlinjer går inn på veggfestet. Snekkeren ser at takrenna må tres inn like ved inntakskabelen.
Hva skal gjøres? Arbeidet ved inntaket stanses før noen begynner med metallbeslag eller renner. Arbeidsgiver eller byggherre kontakter netteier for avskjerming eller frakobling av inntaket. Ingen skal improvisere ved å legge en vanlig plastpose eller trebiter over en strømførende ledning.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg jobbe nær en luftledning hvis den ser isolert ut?
Nei. Du kan ikke gå ut fra at en ledning er ufarlig eller helisolert. Isolasjon kan være gammel, sprukket eller kun gi værbeskyttelse. Avklar alltid med netteier før arbeidet starter.
Hva gjør jeg hvis en kabel på stillaset blir skadet eller gnistrer?
Ikke ta i kabelen eller stillasdelen. Varsle kolleger på stillaset om å holde avstand, slå av strømmen ved byggestrømskapet hvis det kan gjøres trygt, og meld fra til arbeidsleder og elektriker. Ved mistanke om strømgjennomgang eller lysbueskade skal personen alltid vurderes av lege – les mer om lysbue og førstehjelp.
Les også om fallsikring på stillas, nødsituasjoner og evakuering og alle guidene for bruk av stillas. Øv på HMS- og elsikkerhetsspørsmål med hele laget gjennom HMS-abonnementet i Eteo.
Les videre
Mer fra Bruk av stillas
Varme arbeider og brannsikkerhet på stillas
Sveising, skjæring, sliping og taktekking fra stillas gir høy brannfare. Riktig presenning, gnistvern, fastspente gassflasker og fri rømningsvei er …
Vind, snø og is på stillas: værgrenser og sikring
Norske værforhold endrer sikkerheten på stillas raskt. Vindfang i duk, snølast, glatte dekker og telehiv krever løpende vurdering og ny kontroll etter …
Fallsikring på stillas: rekkverk, fotlist og dekker
Stillaset er et kollektivt sikringstiltak. Det gir bare beskyttelse når rekkverk, fotlist og dekker er komplette. Over 2 meter skal stillaset alltid …
Kontroll av stillas: når, hvem og hva rapporten skal inneholde
Stillaset skal kontrolleres av en kvalifisert person før bruk, med jevne mellomrom, etter uvær og etter at det har stått ubrukt i en uke eller mer. …