Breddegrad, lengdegrad og posisjon i sjøkartet
Hvordan gradnettet i sjøkartet fungerer, hvorfor ett breddeminutt alltid er én nautisk mil, og hvordan du leser av og setter av posisjoner steg for steg.
Finn frem i artikkelen
En posisjon på sjøen oppgis alltid med breddegrad først og lengdegrad deretter, skrevet i grader, minutter og desimalminutter — for eksempel 59° 12,5' N 010° 26,0' Ø. I norske sjøkart leser du breddegraden på den loddrette kartrammen til venstre eller høyre, og lengdegraden på den vannrette rammen øverst eller nederst. Den viktigste regelen for kartoppgaver på båtførerprøven er enkel: mål alltid distanser på breddeskalaen, aldri på lengdeskalaen.
Hvordan gradnettet er bygget opp
Jorden deles inn i breddegrader (paralleller) fra 0° ved ekvator til 90° nord og 90° sør, og lengdegrader (meridianer) fra 0° ved Greenwich til 180° øst og 180° vest. Hele Norge ligger nord for ekvator (N) og øst for nullmeridianen (Ø eller E).
Hver grad deles i 60 bueminutter ('). På sjøen brukes nesten alltid grader og desimalminutter (for eksempel 59° 12,5' N), ikke grader, minutter og sekunder. Det gjør det enkelt å lese posisjonen direkte fra både kartplotter, VHF med DSC og papirkart.
| Begrep | Måles langs | Retning i Norge | Brukes til avstand? |
|---|---|---|---|
| Breddegrad (N/S) | Loddrett kartramme (venstre og høyre) | Nord (N), øker oppover i kartet | Ja: 1’ = 1 nautisk mil (1 852 m) |
| Lengdegrad (Ø/V) | Vannrett kartramme (oppe og nede) | Øst (Ø / E), øker mot høyre | Nei: avstanden smalner mot nordpolen |
| 1 breddeminutt (1’) | Ett merket felt på siderammen | Konstant på hele kloden | 1 nautisk mil = 10 kabellengder |
| 1 kabellengde | 0,1 breddeminutt | Tidel av én nautisk mil | Omtrent 185 meter |
Hvorfor du bare kan måle distanse på breddeskalaen
Breddesirklene har alltid samme avstand til hverandre fra ekvator til polene. Derfor tilsvarer ett breddeminutt alltid én nautisk mil (1 852 meter). Lengdegradene møtes derimot ved polene, og avstanden mellom to lengdeminutter krymper jo lenger nord du kommer.
Ved 60° nord — omtrent på høyde med Oslo og Bergen — er ett lengdeminutt bare halvparten så langt som ett breddeminutt, altså omtrent 0,5 nautisk mil. I Nord-Norge ved 70° nord er det bare rundt en tredjedel. Måler du avstanden mellom to holmer på lengdeskalaen nederst i kartet, får du et helt feil svar — ofte dobbelt så lang distanse som i virkeligheten.
I sjøkart med Mercator-projeksjon utvider også breddeskalaen seg svakt jo lenger nord du går i samme kartblad. Derfor skal du alltid flytte stikkpasseren rett ut til breddeskalaen i samme høyde som strekningen du måler. Grunnleggende om målestokk, dybder og symboler finner du i sjøkart og kartsymboler.
Slik leser du av og setter av en posisjon
På båtførerprøven kan du bli bedt om enten å finne koordinatene til et merke i kartet, eller å finne ut hvilket skjær eller fyr som ligger i en oppgitt GPS-posisjon. Følg denne rekkefølgen hver gang:
- Finn nærmeste trykte breddegrad på venstre eller høyre kartramme. Sjekk at gradtallet øker oppover mot nord.
- Legg linjalen vannrett parallelt med nærmeste trykte breddelinje gjennom punktet, og les av hele minutter og tidels minutter (for eksempel
59° 12,5' N). - Finn nærmeste trykte lengdegrad øverst eller nederst. Sjekk at gradtallet øker mot høyre (øst).
- Legg linjalen loddrett parallelt med nærmeste meridian gjennom punktet, og les av lengdegraden (for eksempel
010° 26,0' Ø). - Dobbeltsjekk tiendeler og inndeling. På hovedkart (1:50 000) er hvert minutt delt i tiendeler (
0,1') eller femdeler (0,2'). Tell strekene i rammen før du leser av.
Skal du plotte en oppgitt GPS-posisjon i kartet, gjør du det motsatte: merk først breddegraden på siderammen og trekk en svak blyantlinje vannrett inn i kartet, merk deretter lengdegraden på topp- eller bunnrammen og trekk en loddrett linje. Krysningspunktet er posisjonen din.
Kartdatum: WGS 84 og eldre kart
Et kartdatum er den matematiske modellen som knytter koordinatene til jordoverflaten. Alle nyere norske sjøkart fra Kartverket bruker WGS 84, det samme datumet som GPS-mottakere og kartplottere bruker som standard.
Kommer du over eldre papirkart eller gammelt navigasjonsutstyr som står innstilt på ED 50 eller NGO 1948, kan posisjonen bli forskjøvet med over 100 meter i forhold til GPS-koordinater i WGS 84. I trangt skjærgårdsfarvann er det nok til å sette båten på grunn. Kontroller derfor alltid kartdatumet i tittelfeltet på kartet og i innstillingene på plotteren, særlig hvis du må skifte mellom elektroniske kart og papirkart; se kartplotter og elektroniske sjøkart.
Typiske eksamensoppgaver og feller
Eksempel 1: Du måler avstanden fra et fyr til en bøye med passer. Når du setter passeren mot breddeskalaen, dekker den fra 59° 10,4' N til 59° 13,9' N. Distansen er 13,9 − 10,4 = 3,5 breddeminutter = 3,5 nautiske mil. Går båten i 7 knop, tar turen 30 minutter. Regnemetoden for fart, tid og distanse er gjennomgått i regn fart, tid og distanse på sjøen.
Eksempel 2: En nødsituasjon oppstår, og du skal oppgi posisjonen fra GPS til Kystradioen på VHF kanal 16. Du leser alltid breddegrad først, deretter lengdegrad, og tar med bokstavene nord og øst. Kontroller at plotteren står på grader og desimalminutter (DD° MM,mmm'), slik at det ikke oppstår misforståelser med sekunder (60'' i stedet for 100).
Sjekkliste for å unngå feil på prøven:
- Les alltid breddegraden fra venstre eller høyre ramme, og sjekk at du teller oppover (mot nord).
- Tell inndelingen i ett minutt på kartrammen — er hver lille strek
0,1',0,2'eller0,5'? - Bruk aldri lengdeskalaen til å måle avstand.
- Ta ut kursen etterpå med parallellforskyver mot kompassrosen; se kompasskurs, misvisning og deviasjon.
Øv på konkrete oppgaver i kartoppgaver på båtførerprøven, eller test deg selv direkte med gratis prøvespørsmål til båtførerprøven og i Eteo-appen for båtførerprøven.
Neste steg
Fortsett med gratis spørsmål til båtførerprøven
Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til båtførerprøven og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.
Prøv gratisLes videre
Mer fra Navigasjon og kartlesing
Regn fart, tid og distanse på sjøen
Fartstrekanten gjør det enkelt å regne ut fart, tid og distanse. Her er formlene, regneeksempler, hvordan du måler distanse i sjøkartet og bruker …
Deviasjonsmåling og deviasjonstabell
Deviasjon er kompassfeilen båten selv skaper, og den varierer med kursen. Her er hvordan du måler den, setter opp tabellen og bruker den i …
Høyspentlinjer, luftspenn og broklaring
Høyden under broer og luftspenn regnes fra HAT, og for kraftledninger viser kartet sikker klaring. Her er regnestykket, skiltene og hvordan du …
Kardinalmerker: nord, øst, sør og vest
Et kardinalmerke passerer du på den siden det heter. Her er tabellen, huskereglene for kjegler og lys, eksempler på passering og hvordan merkene ser …