I vognkortet (merknadsfelt punkt 15) står det to oppsett for passasjerkapasitet: med og uten rullestolplass. Med én rullestolplass er kapasiteten 46 sittende (hvorav én i rullestol) og 6 stående. Summen blir 46 + 6 = 52 passasjerer. Uten rullestolplass er det 48 sittende og 5 stående, som gir 53 passasjerer. Fører regnes ikke som passasjer i disse tallene. Siden oppgaven forutsetter plass til én rullestol, er riktig svar 52 passasjerer.

Ved turvognkjøring i EØS utenfor Norden er det krav om å ha med et utfylt kjøreskjema (waybill). Dette skal vise reisens formål og omfang, blant annet rute/trasé, destinasjoner, datoer og klokkeslett for avgang og ankomst, samt eventuelle mellomstopp. Kjøreskjemaet skal fylles ut før avreise, oppbevares i bussen under hele turen og vises ved kontroll. I de nordiske landene finnes det særordninger som gjør at kravet er lempet, men utenfor Norden i EØS gjelder kravet. De andre alternativene er ikke pålagte dokumenter i denne sammenhengen: GPS er nyttig, men ikke et lovkrav; transportuhellskort er knyttet til farlig gods (ADR) og ikke vanlig turvognkjøring; forskrift om yrkestransport er selve regelverket, ikke noe du må ha med som dokument i kjøretøyet.

I persontransport forventes det at sjåføren også ivaretar et veilednings- og serviceansvar. Ved terminaler og andre knutepunkter bør sjåføren kunne informere om videre forbindelser (busser, tog, bane, ferge), hvor plattformer og avgangssteder er, og hvilke tjenester som finnes, som informasjonstavler/betjening, toaletter og stellerom, mattilbud samt billettautomater eller -luker. Dette gjør overganger enklere, gir bedre flyt og hjelper reisende som ikke er kjent. Ansvaret gjelder uavhengig av om ruten er kort eller lang, men omfanget av informasjonen tilpasses situasjonen. Derfor er første påstand riktig. Det er ikke kun passasjerens ansvar å finne ut av videre transport, det er ikke riktig at sjåføren ikke skal ha oversikt, og det er feil at informasjon bare skal gis på langruter.

Regelverket for kjøre- og hviletid sier at etter maksimalt 4,5 timers effektiv kjøring skal føreren ta minst 45 minutters pause. Pausen kan tas sammenhengende, eller deles i 15 minutter etterfulgt av 30 minutter innenfor kjøreperioden. Dette er uavhengig av den daglige kjøregrensen. De alternative tallene 9 og 10 timer handler om maksimal daglig kjøring (normalt 9 timer, med mulighet til 10 timer to ganger per uke), ikke om når pause skal tas. Derfor er korrekt svar 4,5 timer før pausekravet utløses.

Den generelle maksbredden for kjøretøy og tilhengere på offentlig vei er 2,55 meter. Kun kjøretøy med isolert skap og kjøle-/fryseaggregat kan være 2,60 meter brede. Tillatt totalvekt på 750 kg påvirker ikke tillatt bredde. Det finnes ikke noe krav om at tilhengeren må være smalere enn trekkbilen. Derfor kan denne tilhengeren være inntil 2,55 meter bred. Er tilhengeren 2,55 meter og bussen 2,30 meter, stikker tilhengeren 12,5 cm ut på hver side av bussen. Det utløser ikke krav om ekstra merking; merking kreves først når last eller tilhenger stikker mer enn 15 cm utenfor trekkbilen etter reglene om merking av utstikkende last.