Ansvar for montering og bruk
Den som er ansvarlig for monteringen har myndighet mens stillaset bygges – ansvaret for bruk overtar først etter godkjent kontroll.
Artikler om trygg stillasbygging, fra planlegging og montasjeplan til demontering og ansvar.
Den som er ansvarlig for monteringen har myndighet mens stillaset bygges – ansvaret for bruk overtar først etter godkjent kontroll.
Området rett under et stillas som bygges eller rives, skal sperres av – fallende gjenstander er en risiko selv fra lav høyde.
Loddrett og vannrett avstivning holder stillaset stivt i begge retninger – å hoppe over den ene svekker hele konstruksjonen.
Stillas bygges ett komplett nivå av gangen – å hoppe over et trinn for å spare tid svekker hele konstruksjonen.
Stillas demonteres nivå for nivå ovenfra, i motsatt rekkefølge av byggingen – aldri ved å fjerne deler fra midten.
Så lenge et dekke mangler rekkverk, er personlig fallsikring det som står mellom montøren og et fall.
Fasadestillas står langs en fasade over lengre strekk, og er avhengig av jevnlig forankring for å holde seg stabilt.
Forankring skal følge stillaset opp etter hvert som det bygges – ikke ettermonteres når hele høyden er nådd.
Stillasets stabilitet starter i bakken – et mykt eller ujevnt underlag kan svekke hele konstruksjonen.
Avstand til høyspentledninger skal avklares med nettselskapet før montering starter, ikke vurderes av montøren underveis.
Is på stagene og snø som skjuler underlaget øker risikoen betydelig under montering – sjekk begge deler før arbeidet starter.
Klare, avtalte signaler for løft, stopp og fare reduserer misforståelser der montører ikke alltid ser eller hører hverandre.
Stillaset skal kontrolleres av en kvalifisert person før det overleveres til bruk – ikke bare synfares av montøren.
Andre fag på byggeplassen skal vite når og hvor stillas monteres eller demonteres – ikke oppdage det ved å gå forbi.
Materiell som løftes opp under byggingen skal fordeles og sikres like bevisst som materiell på et ferdig stillas.
Kortet settes av den som kontrollerer stillaset etter montering, ikke av montøren selv når arbeidet er ferdig.
En rekkverksdel som må fjernes for å få inn materialer, skal tilbake straks jobben er gjort – ikke stå åpen “til senere”.
En montasjeplan avklarer grunnforhold, høyde, forankring og rekkefølge før første fotplate settes ned.
Et skrående underlag krever justerbare fotplater og ekstra avstivning – ikke improviserte kiler under stagene.
Å montere, endre og demontere stillas krever dokumentert teori og praksis – et annet krav enn opplæring for bruker.
Hvert dekke skal ha rekkverk og fotlist før montøren går videre til neste nivå – ikke etter at toppen er nådd.
Rullestillas monteres raskere enn fasadestillas, men samme prinsipp om rekkefølge og sikring gjelder fortsatt.
Så lenge stillaset ikke er ferdig, må atkomsten løses like bevisst som resten av monteringsarbeidet.
Å bygge om et stillas som allerede står, krever samme kompetanse og kontroll som å montere det på nytt.
En glemt skiftenøkkel på et dekke kan bli et fallende verktøy i det øyeblikket noen støter borti det.
Noen få avklaringer før første fotplate settes ned, kan spare montøren for store problemer senere i arbeidet.
Nærhet til en byggegrop endrer grunnforholdene på en måte som krever egen vurdering, ikke standard oppsett.
Jo flere spesialdeler og avvik fra standardoppsettet et systemstillas har, desto viktigere blir planleggingen før montering.
De samme avvikene går igjen ved kontroll av nymonterte stillas – oftest fordi et hjørne ble kuttet under tidspress.
Et stillas under bygging mangler ofte forankringen som skal holde det stabilt – derfor er det mer værutsatt enn et ferdig stillas.