Rovviltforvaltning og felling
Gaupe kan reguleres gjennom kvotejakt, mens ulv, bjørn og jerv krever lisens- eller skadefelling etter særskilt vedtak.
Ulv, bjørn, jerv og gaupe har et sterkt vern. Felling er et unntak og kan bare tillates når vilkårene i naturmangfoldloven og rovviltforskriften er oppfylt. Forvaltningen skal både ta vare på rovviltbestandene og begrense skade på husdyr og tamrein.
Tre former for felling
| Form | Arter og formål |
|---|---|
| Kvotejakt | Ordinær jakt på gaupe innen fastsatt kvote og område |
| Lisensfelling | Regulering av ulv, bjørn eller jerv etter vedtak om kvote, område og periode |
| Skadefelling | Målrettet felling for å stanse eller forebygge en akutt skadesituasjon |
Bare gaupe reguleres gjennom ordinær kvotejakt. Ulv, bjørn og jerv har strengere vern og kan ikke behandles som ordinært jaktbart vilt.
Krav ved lisensfelling
Den som vil delta i lisensfelling må blant annet:
- være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for den aktuelle arten og jaktåret
- ha betalt jegeravgiften
- ha grunneierens tillatelse
- oppfylle våpen- og skyteprøvekrav som gjelder for arten
- kjenne vedtaket, fellingsområdet, perioden og gjenværende kvote
- følge melde- og rapporteringskravene i vedtaket
Registrering for én art eller ett jaktår gjelder ikke automatisk for andre arter eller senere år.
Kvote og område må kontrolleres løpende
Vedtak kan bli påklaget, endret eller stanset når kvoten er fylt. Før hver jaktdag må jegeren derfor kontrollere:
- at fellingen fortsatt er åpen
- hvor mye som gjenstår av kvoten
- hvilke geografiske grenser som gjelder
- hvilke våpen, hunder og jaktformer vedtaket tillater
- hvem som skal varsles ved skudd, forsøk eller felling
Bruk Miljødirektoratets oversikt over rovviltforvaltning og vedtaket for den konkrete fellingen. Bestandsmål alene er ikke en jakttillatelse.
Etter skudd eller felling
Felling eller forsøk på felling skal meldes umiddelbart slik vedtaket bestemmer. Felt dyr skal fremvises for Statens naturoppsyn for kontroll, merking og biologiske prøver. Jegeren må også kunne påvise fellingsstedet.
Dette er strengere enn vanlig rapportering av mange jaktbare arter. Les vedtaket før jakten, lagre kontaktinformasjonen og avklar ansvaret i jaktlaget.
Det viktigste til jegerprøven
- Gaupe: kvotejakt kan åpnes.
- Ulv, bjørn og jerv: lisensfelling eller skadefelling, ikke ordinær jakt.
- Lisensjegeren registrerer seg per art og jaktår.
- Kvote, område, tidsrom og rapportering følger det konkrete vedtaket.
- Grunneierrett og generelle krav til sikker jakt gjelder også ved rovviltfelling.
Se også storviltprøven og våpenkrav og jaktrett og grunneiertillatelse .
Neste steg
Fortsett med gratis spørsmål til jegerprøven
Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål til jegerprøven og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.
Prøv gratisLes videre
Mer fra Lover og regler for jakt og fangst
Ettersøksplikt etter skadeskyting og hva loven krever
Dette er ettersøksplikten din etter skadeskyting og dette krever loven.
Grunneieravtaler og jaktrettigheter
Sikre lovlig jakt med tydelige avtaler, gode rutiner for rapportering og riktig samhandling med grunneier og jaktlag.
Hvem eier jaktretten og hvordan får du lov til å jakte
Slik henger jaktretten sammen med grunneier og dette må du avtale før jakt.
Hvilke dokumenter må du ha med på jakt
Praktisk sjekkliste over dokumentasjon du bør ha med på jakt og hvorfor hvert dokument betyr noe.