Fallvilt og viltpåkjørsler – jegerens ansvar

Viltpåkjørsler skjer hver dag i Norge. Når du består jegerprøven forventes det at du kjenner reglene for fallvilt, varsling og ettersøk. Med en tydelig plan samarbeider du effektivt med politi, viltnemnd og grunneier – og sørger for human behandling av skadde dyr.¹

Hva regnes som fallvilt?

Alle funn skal registreres. Kommunen bestemmer hva som skjer videre med dyret, og jegeren bidrar med feltarbeid og rapport.

Varslingsrutiner steg for steg

1. Sikre stedet: Bruk refleksvest, varseltrekant og styr trafikken om nødvendig.
2. Varsle 02800 eller 112: Oppgi nøyaktig posisjon, art og skadegrad. Følg samme strukturen som i kommunikasjonsplanen .
3. Loggfør i jaktappen: Skriv tid, kontaktperson og beslutning, slik digitale verktøy-guiden anbefaler.
4. Koordiner ettersøk: Jaktleder fordeler roller og varsler ettersøksekvipasje i tråd med lover og regler .
5. Sikre eventuelle bevis: Foto, spor, bremsespor og posisjon skal dokumenteres for kommunens rapport.

Tydelige frister hindrer dobbeltarbeid og sikrer at dyret får hjelp raskt.²

Feltoppdrag for ettersøkslaget

• Følg sporet systematisk fra påkjørselsstedet og merk retning med bånd.
• Prioriter sikker bakgrunn og kommunikasjon slik du trener på i skytestillinger og støtte .
• Vurder dyrets atferd (liggetid, blodfarge, hår) for å bestemme metode og behov for avliving.
• Sikre humane skudd og bruk førstehjelpsplanen dersom mennesker er skadet.
• Etter avliving: merk dyret med kommunens nummer, mål kroppstemperatur og forbered transport.

Koordiner tiltakene med risikoanalysen fra naturfareguiden hvis oppdraget foregår i krevende terreng eller dårlig vær.

Dokumentasjon og rapportering

Sørg for tofaktor-sikring på digitale mapper. Fallviltdata kan inneholde personopplysninger og koordinater som skal beskyttes.

Forebygging langs vei og jernbane

• Delta i kommunale møter om viltsikring og foreslå rydding av vegetasjon på utsatte strekninger.
• Gjennomfør dugnader med nabojaktlag for å sette opp reflekser, varslingsbånd og viltgjerder.
• Bruk hjorteviltregisteret til å analysere tidspunkter og værforhold, og del funn med bilister via sosiale medier.
• Planlegg nattpatruljer i perioder med høy risiko (brunst, mørketid) sammen med lokalt elgvarslingslag.
• Oppdater feltlogistikken med oversikt over de mest utsatte strekningene.

Forebygging reduserer antall påkjørsler og gir kommunen grunnlag for investeringer i sikringstiltak.

Rask sjekkliste for jegeren

☐ Refleksvest, markeringsbånd og hodelykt i bilen
☐ Kontaktliste til politi, viltnemnd og ettersøkslag lagret på mobil
☐ Oppdatert loggmal for fallvilt i jaktapp eller notatbok
☐ Reserveammunisjon og verneutstyr for human avliving
☐ Plan for sikring av stedet dersom trafikken må dirigeres

Gjennomført trening, klare rutiner og god dokumentasjon gjør at jaktlaget håndterer fallvilt profesjonelt – i tråd med både lovverk og etikken du lærer på jegerprøven.